Oppmerksomheten omkring Makt- og demokratiutredningen har vært stor siden starten i 1998. I perioder har de kritiske merknadene haglet.
- Vi skal opp til eksamen om fem år, sa professor Øyvind Østerud timer etter han var oppnevnt som leder. Nå er eksamen rett rundt hjørnet.
Bare minutter etter oppnevningen som leder av Makt- og demokratiutredningens forskergruppe, ønsker pressen hans kommentar til Regjeringens utvisning av russiske
diplomater og Overvåkingspolitiets rolle i norsk samfunnsliv. Øyvind Østerud avsto fra muligheten til å opptre som halvoffisiell rikssynser.
Bred utredning
Episoden fra pressekonferansen sier mye om samfunnets oppfatning
av utredningen. Med utredningens brede mandat var det forventet
at maktforskerne kunne kommentere det meste. Regjering og
Storting hadde gitt klare rammer for arbeidet. De hadde
slått fast at maktforholdene i samfunnet har endret
seg vesentlig siden den forrige maktutredningen (1972-81),
og at hovedtemaet skulle være vilkårene for
det norske folkestyret og endringer i disse. Tre problemstillinger
har stått sentralt: På hvilken måte endres
individets muligheter for innflytelse og medvirkning i organisasjons-
og samfunnslivet? Hvordan endres det politiske systemet
og styringsorganene? Og hvordan endres samspillet mellom
individuelle og institusjonelle faktorer?
Etter fem års arbeid kan utredningen vise til en
omfattende bredde i maktforskningen, med temaer som stat
og politikk, velferd, organisasjonsliv, minoriteter, økonomi
og næringsliv, arbeidsliv, kultur, kjønn og
lobbyisme.
- Dette blir likevel bare noen stikkord om arbeidet vårt.
Vi har satt maktperspektivet på svært mange
områder, kommenterer Øyvind Østerud.
Han trekker også fram eliteundersøkelsen og
medborger-undersøkelsen som sentrale deler av maktutredningen.
- I eliteundersøkelsen intervjuet vi 1725 samfunnstopper
om maktspørsmål. En slik studie med dette omfanget
er aldri tidligere gjennomført i Norge. Også
medborgerundersøkelsen er omfattende og vel 4000
mennesker ble intervjuet. Begge undersøkelsene har
dannet grunnlaget for viktige deler av Makt- og demokratiutredningens
arbeid.
Kritikk
Kort tid etter forskerne hadde startet sitt utredningsarbeid
kom kritikken. Bernt Bull, Iver Neumann og Erling Fossen
fremsto i en periode som sjefsrefsere og lanserte en alternativ
maktutredning.
- Vi var skeptiske da vi så mandatet og sammensetningen
til maktutredningen. Skepsisen er blitt forsterket av det
vi har sett hittil, sa Neumann og Fossen i et intervju med
Aftenposten i 1999.
Senere fremførte også Espen Søbye ramsalt
kritikk mot utredningens arbeid. Begrepet "Pallevarer"
ble brukt om de første rapportene og bøkene.
- Dette er svake bøker, og de har dårlige salgstall,
særlig når man ser at innholdet er akademisk
common sense som selger som avantgardister, poengterte Søbye
overfor NTB november 2001.
Makt engasjerer
Siden har kritikken stilnet. Makt- og demokratiutredningen
har levert 35 bøker, mer enn 70 rapporter og en rekke
artikler og foredrag. Den offentlige oppmerksomheten rundt
konklusjonene fra utredningen har vært stor. Norske
media har i gjennomsnitt referert til utredningens arbeid
20 til 25 ganger i uken.
Men hva er det som gjør at et middels stort forskningsprogram
(bevilgning 49 mill. over fem år) vekker så
stor interesse? For sammenligningens skyld er et annet forskningsprogram
relatert til det norske samfunnet, Velferdsprogrammet, fem
til ti ganger større. Det er ikke i nærheten
av å vekke samme interesse.
- I det øyeblikket noen sier ordet "makt",
så har alle meninger. Det engasjerer folk. Og så
dreier det seg om et oppdrag der det offentlige, altså
makten, ber noen om å studere seg selv. Det er det
samme som å be om debatt. Ikke minst fordi det kan
gjøres på så veldig mange måter,
kommenterte Øivind Østerud overfor Bladet
Forskning nylig.
Viktig nettverksmodell
En viktig suksessfaktor for Maktutredningen har vært
nettverksorganiseringen. Slik har forskerne fått et
mye større forskningsprogram enn bevilgningen på
45 millioner skulle tilsi.
Østerud og hans kollegaer i utredningens forskergruppe
har drevet et omfattende samarbeid med andre prosjekter
og forskningsprogrammer. Gjennom delfinansiering har dette
nettverket bidratt til kunnskaper på en rekke områder
utredningen selv ikke hadde kunnet dekke.
Bredden i forskningen har også vært gjenstand
for kritikk. Kritikere har slått fast at utredningen
"spriker i alle retninger".
- Dette er helt riktig. Men det var dette mandatet vi fikk
fra Stortinget. Jeg tror for øvrig ikke det skal
bli vanskelig å se hovedlinjene i forskningen vår
når vi legger fram den avsluttende boken fra Maktutredningen
i august. Mye peker i samme retning. Selvfølgelig
kunne vi ha organisert det hele på en annen måte,
med forskere som liknet mye mer på hverandre, forskere
som hadde gitt et mer enhetlig program med en tydeligere
profil. Men da ville det ha blitt utrolig mye som hadde
falt utenfor det vi holdt på med. Da tror jeg vi ville
ha møtt en kritikk som hadde gått på
at det vi holdt på med var altfor ensidig, sier Østerud
til Bladet forskning.
Så får vi se. 26. august er det tid for eksamen. Da arrangerer utredningen sin sluttkonferanse og presenterer sluttbok og NOU.