Schibsted befinner seg nå på makttoppen i norsk næringsliv. En gruppe på 40 personer er gjengangere i Norges mest sentrale bedriftsstyrer - av dem ingen kvinner. Dette går frem av en ny bok fra Makt- og demokratiutredningen om nettverk i næringslivet.
Boken "Sosiale nettverk og økonomisk makt" er skrevet av professor Sigmund Grønmo og universitetsstipendiat Trond Løyning. Begge fra Universitetet i Bergen. Boken gir blant annet en gjennomgang av de mest sentrale bedriftene de siste 30 årene. Den fremste nettverksbyggeren de siste 30 årene har vært Det Norske Luftfartsselskap (SAS Norge), men på toppen i 2000 finner vi Schibsted. Schibsted har bl.a. betydelige eierinteresser i en rekke store aviser i Norge og andre land, deriblant Aftenposten og VG.
- At nettopp denne bedriften plasserer seg aller mest sentralt i nettverket av overlappende styremedlemskap, er svært interessant. Det kan tyde på en ny eller forsterket tendens til sammenkobling av mediemakt og økonomisk makt, hevder Sigmund Grønmo.
Overlappende styremedlemskap
Det er såkalte overlappende styremedlemskap som er
brukt som indikator for å kartlegge nettverk og maktstrukturer
i næringslivet. Slike medlemskap skaper direkte og
indirekte forbindelser mellom bedrifter og knytter bedriftene
sammen i større nettverk .
- Ambisjonen vår er å si noe om næringslivets
makt i samfunnet og om interne maktforhold i næringslivet.
Vår analyse omfatter bankene og de 200 største
bedriftene i Norge fra 1970 til 2000. Nettverket av overlappende
styremedlemskap har hatt et betydelig omfang gjennom hele
denne perioden.
Bedrifter på makttoppen
Av alle bedrifter som er med i undersøkelsen er det
bare seks som kan betegnes som gjengangere i sentrum av
nettverket. Det er Det Norske Luftfartsselskap, Elkem, Dyno
Industrier, Orkla, Vesta og Kværner.
- Den hyppigste gjengangeren er transportbedriften Det Norske
Luftfartsselskap, som har vært i en sentral nettverksposisjon
i hele perioden med unntak av 1970 og 2000, opplyser Grønmo.
Men det norske nettverket av overlappende styremedlemskap
er mindre omfattende i 1990-årene enn i 1970-årene
og 1980-årene. Nettverkets tetthet og sentralisering
blir også redusert.
- Dette kommer klarest til syne dersom vi ser på de
ti mest sentrale bedriftene under ett. Disse har en mindre
kontaktflate i 1990, 1995 og 2000 enn tilfellet var tidligere.
Denne tendensen ser vi også i mange andre land.
Maktklikken
Et annet element fra undersøkelsen er påvisningen
av en "maktklikk".
- Det finnes hele tiden et strukturelt senter i bedriftsnettverket.
Dette senteret omfatter et antall bedrifter som både
er de mest sentrale i nettverket og samtidig har direkte
eller indirekte forbindelser seg imellom. Disse har så
tett og løpende kontakt at de kan kalles en klikk.
Her finner man en krets på 40 menn som befinner seg
innenfor denne "maktklikken" over lengre tid,
og som derfor har en svært sentral posisjon i næringslivet.
- Et slikt nettverk utgjør et maktpotensial. Nettverket
av overlappende styremedlemskap bidrar til å harmonisere
synspunkter og vurderinger i viktige spørsmål.
Kvinnefravær
I maktklikken glimrer kvinnene med sitt fravær, men
kvinneandelen i styrene til de ti mest sentrale bedriftene
i nettverket har økt fra 0 prosent i 1970 til 11
prosent i 2000. Andelen kvinnelige styremedlemmer i alle
de 250 største bedriftene økte fra 1 prosent
i 1970 til 14 prosent i 2000.
- Økningen har vært størst i siste del
av perioden, men fortsatt er kjønnsfordelingen i
bedriftsstyrene svært skjev. Dette kan vekke bekymring,
fordi det betyr at jo mer makt som overføres fra
statlige organer til private bedrifter, desto mer styrkes
maktkonsentrasjonen blant menn, poengterer Sigmund Grønmo.