Etter å ha studert Hydro-modellens funksjoner over en lengre periode, påpeker maktforsker Sverre A. Christensen at statlig medeierskap fortsatt har en viktig rolle i norsk næringsliv.
- Få land har hatt sterk økonomisk vekst uten en form for nasjonal kontroll over næringslivet.
Sverre A. Christensen, historiker og forsker ved Handelshøyskolen BI, er en av fire forfattere i Makt- og demokratiutredningens bok "Kapitalistisk demokrati?". Boka gir et bilde av norsk næringsliv gjennom de siste 100 år.
Medeierskap viktig
I boken ser BI-forskeren nærmere på statlig
eierskap og nasjonal kontroll. Hovedfokuset rettes mot utviklingen
av den såkalte Hydromodellen, som innebærer
en blanding av statlig og privat eierskap. Statlig eierskap
har vært gjenstand for politisk strid helt siden de
første statsbedriftene ble etablert etter krigen.
I 2002 eide staten om lag 35 prosent av norsk næringsliv.
Christensen trekker fram to viktige begrunnelser for statlig
eierskap.
- Det er en nær sammenheng mellom tilrettelegging
for industriell vekst og nasjonal kontroll. Få land
som har hatt sterk økonomisk vekt uten en form for
nasjonal kontroll over næringslivet. Et annet gjennomgående
trekk ved vestlig økonomi, er at store selskaper
har fungert som teknologiske lokomotiver i tett samarbeid
med offentlige myndigheter. Dette gjelder ikke minst i USA
hvor offentlig midler har blitt kanalisert gjennom militære
og romfartsmiljøet til privat forskning og utvikling.
Historisk erfaring tilsier at det er av avgjørende
betydning å sikre nasjonal forankring i nøkkelbedrifter.
Eierskap under press
Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er nå
under betydelig press, både gjennom generelle liberaliseringstendenser
og krav fra finansmarkedet.
- Det er i hovedsak "shareholder value"-ideologien,
som innebærer et ensidig fokus på aksjonærens
avkastning, som ligger til grunn for kravene om privatisering.
Denne ideologien har de siste årene skapt store problemer
i det amerikanske næringslivet. Dessuten er den politisk
kontroversiell, og den neglisjerer bedriftens rolle og funksjon
som innovativ institusjon, sier Christensen.
Et viktig ankepunkt mot statlig eierskap, er at styringssignalene
fra kapitalmarkedet svekkes.
- Men signalene fra aksjemarkedet de siste årene er
svært høye aksjekurser, uten en fornuftig referanse
til selskapenes inntjening. Man bør spørre
om så høye aksjekurser som vi har opplevd bør
tas alvorlig som kapitalmarkedssignaler, problemet i "den
nye økonomien" var at flere aktører gjorde
akkurat det.
Sviktende grunnlag
Kritikken mot statlig eierskap har til tider vært
massiv. Boken "Riksdommens problem" (Universitetsforlaget)
tar også opp denne problemstillingen. Her sammenlignes
fortjeneste og vekst til bedrifter med ulike former for
eierskap, blant annet gjennom en empirisk undersøkelse.
Konklusjonen er at "offentlig eide" bedrifter
kommer dårligst ut.
- Problemer er imidlertid at kommunale selskaper som leverer
velferdstilbud inngår i undersøkelsen som offentlige
eide bedrifter. I undersøkelsen er også olje-operatører
og finansinstitusjoner holdt utenfor, noe som innebærer
at selskaper som Statoil, DnB og Hydro er utelatt. Dette
er selskaper som utgjør hoveddelen av det statlige
eierskapet. De store "statsbedriftene" står
seg sannsynligvis godt i en sammenligning med store privatbedrifter
som Storebrand, Saga og Kværner, poengterer Christensen.
Statlig eierskap og DnB NOR
Partene i den store bankfusjonen mellom Den norske bank
og Gjensidige NOR, har tatt høyde for at staten skal
stå med 34 prosents eierandel i nye DnB Nor. Fra flere
hold har det vært stor skepsis til statens rolle i
den planlagte kapitalutvidelsen. Christensen tar til orde
for et oppkjøp fra statens side.
- Staten bør kjøpe seg opp til en kontrollerende
post i det fusjonerte selskapet, og dermed videreføre
Hydro-modellen på dette feltet. Bankene spiller en
avgjørende rolle i et lands næringsliv. Statlig
eierskap bidrar til langsiktighet, og sikrer Norge et bankvesen
med nasjonal kompetanse og orientering.
BI-forskeren trekker frem flere argumenter:
- Norsk og svensk historie viser at bankene spiller en avgjørende
rolle for et lands næringsliv. Nasjonal forankring,
med den innsikt og interesse det gir, er av helt avgjørende
betydning. Enkelte hevder at utenlandske investorer blir
skremt av hvordan fusjons- og oppkjøpsprosessen forløper,
men det er mer nærliggende å fremheve at Norge
trenger et bankvesen med nasjonal kompetanse og orientering,
dersom en skal trekke til seg utenlandsk kapital, sier Christensen.