Opptrappingen til årets lønnsoppgjør er i full gang. Lederlønninger og moderasjonslinje er på dagsordenen. Maktutredningen har tatt temperaturen på samarbeidsklimaet mellom ledere i næringsliv og arbeidstakerorganisasjonene.
- Norske ledere har gjennomgående et meget positivt syn på den norske samarbeidsmodellen, forteller forsker Trygve Gulbrandsen.
Som en del av boken "Norske makteliter" har forskere i Makt- og demokratiutredningen sett nærmere på relasjonen mellom lederne i arbeidslivet. Spørsmålet er hvordan norske ledere ser på sentrale arbeidslivsspørsmål.
- Ni av ti ledere er helt eller delvis enig i at arbeidstakernes avtale- og lovfestede medbestemmelse er til stor fordel for norsk næringsliv. Fire av fem næringslivsledere støtter ordningene for et bedre arbeidsmiljø. Norske toppledere, inkludert lederne i det private næringslivet, er også tilhengere av sentraliserte lønnsoppgjør, sier Gulbrandsen.
Samarbeidsmodellen
Tendenser tyder på at den norske modellen for samarbeid
i arbeidslivet har kommet under større press. Det
såkalte "solidaritetsalternativet" fra 90-årene
så en stund ut til å ha gått i oppløsning.
Også lønnsutjevning og overtidsbestemmelser
har vært gjenstand for diskusjoner. Opptrappingen
til årets lønnsoppgjør er i gang. Norsk
Hydros generaldirektør Eivind Reiten fikk et kraftig
lønnshopp i fjor, men i følge Statistisk sentralbyrå
var lønnsveksten blant lederne generelt mer moderat
- 5,4 prosent. "Et skritt i riktig retning", var
LOs korte kommentar til sistnevnte.
Overraskende
Trass i mye murring i kulissene, norske bedriftsledere og
ledere arbeidstakerorganisasjoner er enige om mye.
- Norske ledere har gjennomgående et meget positivt
syn på den norske samarbeidsmodellen. Dette gjelder
også næringslivseliten, forteller Gulbrandsen.
Et overraskende funn i Makt- og demokratiutredningens undersøkelse,
er at arbeidsgiverne er mer opptatt av å videreføre
de sentraliserte oppgjørene enn arbeidstakerorganisasjonene.
- Dette skyldes antagelig at flere av disse organisasjonene
opplever at oppgjørene har ført til at deres
medlemmer i offentlig sektor er blitt hengende etter i lønnsutviklingen
sammenlignet med privat sektor.
Uenighet om lønnsutjevning
Men målsettingen om lønnsutjevning er mer omstridt
blant norske ledere. Topplederne i næringslivet er
den gruppen som selv har høyest inntekt.
- De er heller ikke tilhengere av å redusere lønnsforskjeller.
Omtrent tre fjerdedeler av næringslivslederne synes
at vi har kommet langt nok i Norge med å redusere
lønnsforskjellene. Blant lederne i det offentlige
næringslivet er det om lag halvparten som mener det
samme, opplyser Trygve Gulbrandsen.
Alle andre ledergrupper ønsker imidlertid at det
fortsatt arbeides for å redusere lønnsforskjeller.
Dette gjelder for eksempel ledere innen kirke, sentralforvaltning,
massemedia, organisasjonsliv og forskning.