"Usynlige grenser - kjønn og makt"
Oslo, 11.-12. november 1999
Hege Skjeie, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og medlem av Makt- og demokratiutredningens forskergruppe
I november i fjor arrangerte Makt- og Demokratiutredningen i samarbeid med forskningsprogrammet ”Kjønn i endring ” i Norges Foskningsråd en nordisk konferanse om kjønn og makt på Soria Moria. Konferansen samlet nærmere to hundre deltakere, fra forskning, organisasjoner, politikk og forvaltning. I denne rapporteringen fra konferansen blir en del av foredragene, med bidrag fra så godt som samtlige sesjoner, presentert. Foredragene blir i stor utstrekning formidlet slik de ble holdt på konferansen. Mange av dem inngår i andre publiseringsplaner som forskerne har – der vi vet om slike publiseringer står referansene også oppført her.
Et viktig utgangspunkt for konferansen var å diskutere møtepunkter mellom etablerte og nye kjønnspolitiske dagsordener. I den nye skandinaviske feminismelitteraturen protesteres det kraftig mot kulturelle normer som vil definere grensene for hva kjønn kan og skal handle om. Debatten utfordrer utbredte forestillinger om den skandinaviske likestillingsmodellens fortreffelighet, men mobiliserer sterkest mot de normative stereotypiene som formidles gjennom kropps- og underholdningsindustri, gjennom media, mote og reklame. Samtidig blir også en ”ny” feminisme gjerne markert i kontrast til ”den gamle” – den feminismen som først og fremst utfordret maktstrukturene i tunge samfunnsinstitusjoner; i politikk og juss, arbeidsliv og utdanning, i litterære og i religiøse offentligheter. Også i denne debatten har det med andre ord blitt viktig å trekke noen grenser mellom før og nå – å vise fram ”det nye” som kontrast til ”det gamle”. Slik 1970-tallets radikale kvinnebevegelse tegnet seg selv i kontrast til eldre kvinneorganisasjoners påståtte borgerlighet, tegnes blant annet ”den nye feminismens” individualisme gjerne opp som kontrast til 1970-tallets kollektivistiske virkelighetsforståelse og politiske strategier. Gjennom konferansen ønsket vi å stille et lite spørsmålstegn ved fruktbarheten av å bygge på slike mentale kontraster når vi diskuterer kjønn og makt. Vi ville løfte fram noen tunge institusjoner en gang til og spørre hvordan maktstrukturene her har endret seg gjennom de siste tiårene, samtidig som vi tok opp noen debatter som er skapt nettopp i kontrastene mellom ”det nye” og ”det gamle”. Ikke minst gjelder dette spørsmålet om hvordan en feministisk maktkritikk trives i tabloide offentligheter.
I innbydelsen til konferansen stilte vi blant annet følgende spørsmål:
- Både i Sverige og Danmark er det nå en stor debatt om hvordan utdanningssystemet sorterer etter kjønn, og om kvinners adgang til akademia. I Norge har dette vært et så godt som taust felt. Hvorfor?
- I Norge har vi derimot en stor debatt om kirkens holdning til homofili. Denne debatten er knyttet opp mot religiøst begrunnede problemer med å akseptere kvinners autoritet i kirken. Hvorfor?
- I alle de skandinaviske landene er det nye kontroverser om trosfrihetens grenser i møtet mellom likestillingsprinsipper og religiøst begrunnede kvinnesyn. Hva innebærer den nye debatten om multikulturalisme for ”kulturblinde” likestillingskrav?
Lovforbud mot kjønnsdiskriminering var ett av 1970-tallets store stridstemaer i både Norge og Sverige. Men hvordan diskuterer vi i dag makten i sentrale juridiske kategorier innenfor et felt som i stadig større grad påvirkes av internasjonale regelverk?
Eller - om vi tar for oss ett av den skandinaviske kvinnebevegelsens aller mest sentrale politiske krav; retten til selvbestemt abort. Hvordan påvirker det nye medisinske kunnskapsfeltet reproduksjonsteknologi denne rettigheten, og hvilken ny rettighetsproblematikk reiser seg i kjølvannet av moderne medisin?