Makt- og demokratiutredningen er først og fremst et faglig publiseringsprogram. Midtveis er det nå utkommet 8 bøker og rundt 30 separate rapporter. Antallet vil bli langt større. Forskergruppen har dessuten skrevet rundt 30 kronikker og artikler, holdt mer enn 150 foredrag og bidratt til sceniske forestillinger, siden formidling er en del av mandatet. Klipparkivet viser at maktutredningen og forskergruppen gjennomgående har vært omtalt i massemediene annenhver dag gjennom mer enn 2 år. Maktutredningen har inspirert og utfordret til maktstudier langt utover det femtitalls forskere fra ulike fag og miljøer som den selv har engasjert. Dette er en av maktutredningenes mest iøyenfallende virkninger: en langt mer omfattende diskusjon og bevissthet omkring maktspørsmål.
Maktutredningen er også et bredt, flerfaglig program, med omfattende samarbeid mellom samfunnsforskere, jurister, humanister og teknologer. Den har tøyd sitt eget budsjett ved å gå inn i et omfattende samarbeid med andre relevante forskningsrådsprogrammer, til gjensidig nytte. Bredden avspeiler måten utredningen denne gangen er organisert på.
Bredden kan begrunnes ved at makt er ett ord for mange begreper. Derfor er faglig mangfold nødvendig for å gripe og belyse maktens fasetter: makt er å nedkjempe motstand, det er å manipulere med dagsordenen, det er å prege normer, tenkemåter og språklige kategorier. Vilkårene for disse ulike maktformene har til dels endret seg dramatisk i løpet av et par tiår. Maktutredningen skal si noe viktig og ikke-trivielt om hva endringene betyr for folkestyrets vilkår.
Noen mønstre avtegner seg allerede i utredningens publikasjoner og prosjekter. Det politiske rommet - med kollektive bevegelser, partier, representasjon og vedtak i folkevalgte organer - synes å være snevret inn. Markedsforhold har ekspandert på den ene side og rettighetslovgivning og interessekamp gjennom rettssystemet på den andre. Demokratiet er i større grad et forbrukerdemokrati, med løsere sosiale bånd til ideologisk ulike partiprogrammer. Internasjonalt har rettsliggjøringen også svekket folkestyrets suverenitet, til fordel for likerettede konkurransevilkår og individuell klagerett gjennom nasjonale og internasjonale domstoler. Politikken og den offentlige debatten er i større grad medialisert, gjennom massemedienes selvstendighet, beskrivelsesmakt og gjennomslag over de politiske institusjonenes dagsorden. Makt kommer også til uttrykk i normer og språkformer, der noen kjenner seg hjemme i de dominerende kodene, mens andre er fremmede og utenfor. Slike spørsmål er konkretisert og belagt i mange av maktutredningens enkeltarbeider, og det vil komme flere, på bredere front.
Bredden og det faglige mangfoldet er maktutredningens styrke, men det er samtidig det største problemet. Utfordringen består i å gi treffende og tydelige sammenfatninger, med grep som tegner en poengtert profil. Dette vil ikke kunne lykkes fullt ut, gitt den desentraliserte organisasjonsformen. Vi har likevel tre løsninger som svarer på utfordringen et stykke på vei.
Det ene er at noen av enkeltbøkene i seg selv vil være syntetiserende monografier, selv om de ikke dekker hele utredningens felt. Det andre er at sluttrapporten må prioriteres opp til en stor og sammenfattende bok, selv om den vil bli et fellesprodukt preget av ulike prioriteringer og perspektiver innen forskergruppen. Det tredje er satsingen på noen store og nye prosjekter i sentrum av utredningens forskningsprogram. Lederskapsstudien er et slikt prosjekt, med forgreninger til en rekke andre delprosjekter, inklusive en stor medborgerundersøkelse. I lederskapsstudien er intervjuene med nær 2000 toppledere fra ulike samfunnsområder nettopp avsluttet. Oppslutningen har vært overveldende, med deltakelse fra nær 90% av utvalget. Studien vekker stor interesse også blant våre internasjonale samarbeidspartnere. De første resultatene vil bli offentliggjort over sommeren. Delanalyser vil følge raskt, med en sammenfattende bok sommeren 2002.
Makt- og demokratiutredningen er i seg selv et uttrykk for en nordisk utredningsideologi, der den politiske makten ber om å bli kartlagt fra sidelinjen. Utredningen har selv en slags dagsorden- og språkmakt. I sin organisasjon speiler den også et fragmentert forvaltningssystem som både gir fordeler og ulemper. Et eksperiment - om en generasjon eller før - kunne vært å oppmuntre et tett sammensveiset fagmiljø til å lage en sammenfattende maktutredning, kanskje på selvstyrt forskerinitiativ. Det gir større risiko for fiasko, men også større mulighet til et profilert syntetiserende arbeid. Det ligger ingen klage i dette. Makt- og demokratiutredningen er en stor og spennende utfordring som drives med betydelig entusiasme.
Informasjon om mandat, prosjektprogram og publikasjoner, med artikler og rapporter i full tekst, finnes på makt- og demokratiutredningens hjemmesider - www.sv.uio.no/mutr