Med fete bokstaver har tilbudet lyst på plakater over det ganske land. Det dreier seg om skuespilleren John Malkovich. I filmen Being John Malkovich møter vi dukkeføreren Craig som gjør en vidunderlig oppdagelse. Bak et arkivskap på sin arbeidsplass finner han en skjult dør som fører til en tunnel. Han krabber forsiktig innover. Men obs! Døren slår igjen bak ham, og han farer som et vindpust inn i hodet på John Malkovich. Her ser han ut på verden gjennom skuespillerens øyne. Femten minutter senere slynges han ut i skråningen ved en motorvei utenfor New York - med en glimrende forretningside: Snart står det lange køer av folk som er villige til å betale i dyre dollar for å være John Malkovich på tilmålt tid.
JESUS har gitt oss det samme tilbudet. Om å bli en annen. Det kan du lese om i Thomasevangeliet. Mange forskere mener at teksten er skrevet allerede i det første århundret etter Kristus. Det begynner slik: "Disse skjulte utsagn ble gitt av den levende Jesus og nedskrevet av Diodymos Judas Thomas". Resten har form av sitater av Jesu ord til disiplene, av og til som svar på deres spørsmål. Det er en bemerkelsesverdig tekst, for her finnes ingen Jesus som Guds stedfortreder på jorden, ingen oppstandelse, og heller ikke himmel eller helvete. "Dersom de som leder dere sier til dere: - Se, riket er i himmelen, så må jo himmelens fugler ha rang foran dere". Slik taler Jesus i Thomasevangeliet.
Det handler om personlig frigjøring. Om å bli en annen enn den du er. Men det er hardt arbeid. Budskapet er at vi alle har del i Jesus, som er en universell og selveksisterende bevissthet. Han er overalt. "Det er jeg som er Altet. Fra meg kom Altet fram, og til meg utvidet Altet seg. Kløv et trestykke, og jeg er der. Løft opp stenen, og dere skal finne meg der". Han finnes i bevisstheten til hver enkelt av oss; som et lys. "Riket er i deres indre og for deres øyne", sier Jesus. Det å kjenne seg selv er å erfare den indre Jesus. Men bevisstheten har mange lag, der erfaringene avleirer seg med ulike grader av klarhet og personlig pregning. De dypere lag av bevisstheten taler i bilder og tegn. Det å finne seg selv i Jesus er derfor et møysommelig tolkningsarbeid. Men du kan ikke overlate det til andre; det er en selverkjennelse og en innsikt som er unik og personlig.
KJETTERSK ble Thomasevangeliet kalt av Kirken. Det ble forbudt, og ikke uten grunn. Hva skal vi da med prester, kanoniske tolkninger og godkjennelse av hellige skrifter? I Thomasevangeliet finner du ikke engang en lidelseshistorie; korset er selvrealiseringens tegn. En slik tekst lar seg ikke underkaste én bestemt tolkning og omsettes i institusjonelle ritualer. Som det står skrevet: "Fariseerne og de skriftlærde har tatt kunnskapens nøkler og gjemt dem. De har ikke selv gått inn, og de har heller ikke tillatt dem som ønsket det å gå inn. Dere må være vise som slanger og uskyldige som duer". Det rådet fulgte de som hadde håndskriftet i sin besittelse. Det ble lagt i en krukke og gjemt i en klippegrav i Egypt. Der ble det funnet i 1945.
INSTITUSJONENES MAKT er ikke blitt mindre siden. I dag ville ikke Jesus fått offentlig oppmerksomhet. For Jesus, hvem var det? En mann uten formell utdannelse, uten stilling i en organisasjon og uten mediestrategi. Han gikk bare der og talte, hvor og når det falt ham inn. Bedre ville det ikke ha gått med Karl Marx, som heller ikke kunne skilte med institusjon og professortittel. Han satt bare der og skrev, uten å følge autoriserte tolkningsmodeller. Jesus og Marx skapte massebevegelser gjennom sine personlige egenskaper, uten institusjoner og massemedier.
I Being John Malkovich er vi derimot på høyde med det moderne. Det å bli en annen er både markedsført og gjennomorganisert. Det gir andre former for identitetsskifte enn i Thomasevangeliet. Den som blir ett med Jesus i sitt indre, utvider registeret av eksistensielle erfaringer og får et rikere språk for tanker og følelser. For dem som løser billett til John Malkovich, følger det ingen erkjennelse, verken av seg selv eller andre. For det er ikke mennesket John Malkovich du stifter bekjentskap med, men medieindustriens individkonstruksjoner. Når Craig lykkes i å legge beslag på skuespilleren på mer permanent basis, er det for å kunne realisere seg selv. Han vil vinne anerkjennelse for sitt dukketeater og forføre en dame han ikke kan få med sin egen kropp. Ved hjelp av Malkovichs image lykkes han med begge deler. Malkovich selv derimot er Ingen; bare et tomt skall. Han kan fylles med alt, fra lesbiske damer til rike oldinger. Det er berømmelsen de vil ha; de som vil bli John Malkovich.
Institusjonene gjør oss alle likere. Slik er det enten vi befinner oss i medieindustrien, i akademia eller i andre former for profesjonalisert arbeidsliv. Det er ikke bare Kirken som holder seg med eksperter og autoriserte tolkninger. For deg som vil noe annet og mer enn institusjonene, gjelder derfor det samme som for Thomas: Du må være vis som en slange og uskyldig som en due for å finne deg selv. Ellers kommer du aldri til å bli noe annet enn en annen.