8.1 Råfiskloven
Er det hjemmel i råfiskloven for forskjellsbehandlingen av medlemmer alt ettersom de tilhører den ene eller den annen fagforening? Utgangspunktet finnes i råfiskloven § 3 første ledd:
Vedkommende departement kan i henhold til § 2 i denne lov godkjenne vedtekter for salgsorganisasjoner av fiskere når fiskerne eller eiere av båt eller redskaper kan bli medlemmer ved direkte medlemskap eller ved medlemskap gjennom båtlag, lokale salgslag eller gjennom den faglige fiskerorganisasjon og salgsorganisasjon (uth.her).
Svaret på spørsmålet om rett til forskjellsbehandling følger ikke direkte av denne bestemmelse. Det var lovgivers forutsetning at alle fiskere deltar i ordningen og at ikke noen står utenfor:
Det er også avgjørende for dette standpunkt at den faglige fiskarorganisasjon og Sjømannsforbundet kan finne grunnlag for samarbeid innen den organisasjonsoppbygging en nå har, slik at også prosentfiskerne gjennom sin fagorganisasjon kan øve innflytelse i salgsorganisasjonen.[260]
I 1951 gjaldt det Sjømannsforbundet. I dag gjelder det Kystlaget. Det har gått over 50 år, men problemstillingen er den samme.
Skal imidlertid et fiskernes salgslag kunne få den virkning som er forutsatt, må alle fiskere selge sin fangst gjennom det. Laget må ha enerett til råfiskomsetningen ... Det går ikke an at noen få fiskere står utenfor, og kan undergrave hele ordningen for å oppnå en øyeblikkelig særfordel.[261]
Fordi alle skal være med og ingen skal stå utenfor må alle også få delta i salgslagets arbeid på lik linje. Logikken i departementets konfirmasjon av direktemedlemsskapet er at utstøtte fiskere fritas fra leveringsplikten til Råfisklaget, og tillates å etablere sitt eget salgslag.
At medlemskaps-alternativene som godtas gir tilnærmet likestilte medlemmer mht. representasjon og valgbarhet, motsies ikke av ordlyden i § 3 første ledd. Snarere tvert imot: En tekstuell analyse åpner enten for direkte medlemskap eller indirekte medlemskap gjennom blant annet faglag. Formuleringen er “eller” og ikke “og”. Dette er alternative styringsformer.
Forholdene langs kysten er så uensartet og de organisasjonsformer en i paragrafens første ledd foreslår godkjent så prinsipielt forskjellige at direktoratet finner det riktig at de forskjellige organisasjoner får høve til å bygge opp sine vedtekter som det passer best for dem.[262]
Formålet med valget mellom direkte som indirekte medlemskap er ikke å åpne for at et og samme lag skal praktisere forskjellige demokratiformer vis á vis egne medlemmer, i strid med maksimen, en mann, en stemme. Formuleringen i § 3 første ledd har sin bakgrunn i at loven skulle gjelde for mange forskjellige salgslag i overensstemmelse med de lokale behov.
Råfiskl. § 3 gir ikke i seg selv påbud om at alle grupper som omfattes av ordlyden skal gis adgang til medlemskap; her kan det også bemerkes at de to hovedkategorier berørt ovenfor, uttrykkelig er gjort alternative (“eller”).[263] Det må imidlertid forutsettes at lagene åpner for en rimelig representativ medlemsmasse.[264]
Salgslag kan velge medlemsform. Når valget først er tatt må en og samme form gjelde for alle medlemmer fordi forskjellig medlemsskap leder til ulik innflytelse. Et blandet direkte og indirekte medlemsskap gir ingen “rimelig representativ medlemsmasse”. Det er iøynefallende her, ikke bare fordi kun en eneste fisker har meldt seg inn, men også fordi kontingenten varierer samtidig som muligheten for innflytelse står og faller med det indirekte medlemsskap.
[260] Ot.prp. nr. 63 for 1951 s. 9 sp. 1.[]
261 Ot.prp. nr. 59 (1938) s. 2 sp. 1.[]
262 Ot.prp. nr. 63 for 1951 s. 15 sp. 1.[]
263 En annen sak er at Normalvedtekten for fiskarsamvirkelag § 3 gir en slik plikt. Se pkt. 6 b). []
264 Eivind Smith: Organisasjoner i fiskeriforvaltningen (Tanum-Norli 1979) s. 757.