9.4 Fartøystørrelse. Diskriminerende forskrifter? (1)
Ved tolkningen er, som nevnt, en underliggende hypotese at målet med torskeresolusjonen hele tiden kun har vært å skvise ut flest mulige fiskere. Ved 1989 torskeresolusjonen var det intet krav til fartøystørrelse. Det vil si at alle fartøy uansett størrelse falt innenfor konsesjonsordningen og måtte søke om fartøykvote. Etter 1990- og 1991-resolusjonene er det endret slik at kun fartøy over 9 m. l.l. var berettiget til fartøykvote. Det betyr at fartøy under 9 meter og som var tildelt fartøykvote i 1990 tapte denne i 1991. Det vil si at disse fartøy, alle som en, ble flyttet ut av fartøykvotegruppen.
Spørsmålet er om det er saklige grunner for å sjalte ut fartøy under 9 m. l.l. ved fordeling av torsk til fartøykvotegruppen. Aller først må det spørres om det i seg selv er diskriminerende å sette fiskere utenfor fartøykvoteordningen. Før en kan svare på det må en vite hva manglende fartøykvote betyr i forhold til det å delta i torskefisket. Er det ensbetydende med at fisker er utestengt fra alt yrkesfiske etter torsk?
Fartøy som tilfredsstiller torskeresolusjonens regler om ”andre fartøy” (nåværende resolusjons § 4) kan delta i maksimalkvoteordningen (gruppekvote). Kvoten varierer med fartøyets størrelse. Fartøyene må holde seg innenfor kvoten, men er samtidig ikke garantert at de kan fiske denne. Hvorvidt dette er diskriminerende avhenger av om deltakelsen er forskjellig ettersom en har fartøykvote eller kun gruppekvote. Viktig her er om det kan sies å være store forskjeller mellom de mengder torsk som fartøykvoten åpner for og de mengder som en blir berettiget til etter gruppekvoteordningen. I denne vurdering inngår også sikkerheten for at fisken ikke bare er ”papirfisk”, det vil si at en virkelig får drifte når man planlegger å starte fiske.