Ressurshensynet var avgjørende da Fiskeridepartementet stengte allmenningen og ekskluderte de minst torskeavhengige fartøy. Havforskernes bestandsestimater pekte entydig nedover.[158] Full stopp i fisket 18. april 1989 gjorde privatiseringsideen til eneste løsning for bestandsoppbygging: På ett år var småsjarkflåten med fullverdig rett til deltakelse redusert med ca. 3 000. Bare tre år etter sammenbruddet tålte bestanden tredobbel beskatning. Fra katastrofale 113 000 tonn i 1990 til 336 000 tonn i 1993 (Norges andel av TAC).[159]
[158] Annerledes P. Holm, S.A. Rånes & Bjørn Hersoug. Political Attributes of Rights Based Management Systems: The Case of Individual Vessel Quotas in the Norwegian Coastal Cod Fishery in David Symes, Property Righs & Regulatory System in Fisheries (fishing News Books 1998) s. 113, se s. 121, som ikke finner noe underliggende rasjonell tenkning bak innføringen og vedlikeholdelsen av fartøykvoteordningen. []
159 Fiskeridirektoratet statistikk for torsk nord for 62o n.br.