2.3 Et metodisk utgangspunkt
Denne studie beskriver hvordan lovlydighet og regelorientering settes til side av andre hensyn som dominerer norsk fiskeri. Tankegangen er at forvaltningen, slik som andre rettsanvendere, skal følge norsk lov.[18] Det er uhørt at departementet ignorerer lovlydighetskravet. Hvis kravet likevel settes til side betyr det at sterke hensyn overstyrer maktfordelingshensynet. Målet er å finne ikke åpent artikulerte hensyn og aktørene bak dem (den skjulte agenda).
I dette arbeidet må en fokusere på fasene i beslutningsprosessen som viser åpninger for andre ”input” enn signalene i ”den numeriske kanal”. Det er andre aktører enn statsråder som genererer resultater i forvaltningen. Fiskarlagets hegemoni er i segmentet mellom ”det autonome byråkrati” og ”den korporative stat”.
(Illustrasjon mangler)
Videre er tankegangen at hvis verken rettslige krav, biologiske eller samfunnsøkonomiske hensyn taler for stengingen, må forklaringen søkes i snevre interesser. Det kan bety at korporative agendaer dominerer vedtaksprosessen. Dette undersøkes ved regelproduksjon og individuelle vedtak (Illustrasjon 1-3). Her vises at maktfordelings- og lovlydighetshensyn må vike for enda sterkere hensyn. Hvilke?
Sentralt står departementets rettspolitiske dilemma på privatiseringsagendaen: Hvordan stenge allmenningen og gi folks rettigheter gratis til kvoteadelen uten at følelsen av overgrep sprer seg? Det vil si hvordan holde folk ute fra den allmenning som de selv, gjennom tidene, så generøst har delt med tilreisende fiskere[19] og samtidig beholde lydighet mot staten?[20]
Hvem som de facto har retten til ressursrenten kan studeres empirisk: Fartøyregistre taler sitt klare språk.[21] Resultatet kan gis en normativ forankring: Hvem skal ha – rettsriktig fortolket – retten til grunnrenten? Interessen knytter seg til en eventuell diskrepans her, som kan indikere en skjult agenda. Har Stortinget gitt klare signaler? Er loven kun ren ”windows-dressing”? Kanskje målet også her, hele tiden har vært å fjerne flest mulige fiskere? Stortinget sier det som må sies, mens departementet gjør det som må gjøres. Det kan innvendes at dette er greit. Det er kun snakk om ”protecting democracy by taken certain issues off the agenda”.[22] I et slikt politikk-pervertert system fyller forvaltningens implementering fort vakuumet. Er det en hemmelig enighet om privatisering av allmenningen?
[18] Lovlydighetskravet er forankret i ansvarlighetsloven av 5 februar 1932 nr. 1.[]
19 Sml. hovedkonklusjon i Peter ørebech, Sedvanerett i fiskeriene. Sjøsamene i Finnmark (NOU 2001:34 Justisdepartementet).[]
20 Om spørsmålet generelt, Guttorm Fløistad: Kunsten å omgås hverandre (Gyldendal 1991) s. 50.[]
21 Fiskeridirektoratets fartøy- og konsesjonsregistre, som ligger til grunn for analysen i kap. 2.1.[]
22 Cass R. Sunstein. Designing Democracy. What Constitutions Do (Oxford University Press 2001) p. 98-99.