3.3 Måling av administrasjonens rolledefinisjon
Spørsmålene til de kommunale lederne ble skilt i to grupper, a) hvordan administratorene opptrer før politiske vedtak, og b) hvordan de opptrer etter politiske vedtak. Undersøkelsen stilte opp flere påstander administratorene kunne si seg helt enig, enig, uenig eller helt uenig i. I tillegg var det for disse påstandene satt opp et vet-ikke alternativ. En gruppe av spørsmål var tenkt å omhandle i hvor stor grad administratorene tok hensyn til politiske signaler i sine saksfremlegg eller om de opptrer mer faglig uavhengig og dermed autonomt. Disse påstandene var formulert som følger:
- Jeg diskuterer alltid saker grundig med politikerne før jeg skriver et saksfremlegg.
- Jeg tilpasser alltid konklusjonen i en saksutredning til de signaler jeg får fra politikerne.
- Jeg anbefaler alltid den beste faglige løsningen i en sak, selv om jeg vet at det vil møte motstand hos politikerne.
- Det hender at jeg unnlater å presentere saksopplysninger som jeg vet enkelte politikere ikke liker.
- Jeg presenterer alltid alle relevante saksopplysninger selv om jeg vet at det vil minske sannsynligheten for at administrasjonens forslag blir vedtatt.
- I de saker det er konflikt mellom politiske grupper er jeg svært påpasselig med å ikke fremme informasjon som kan vanskeliggjøre mulighet for politisk kompromiss.
- Hvis politikerne spør meg, argumenterer jeg gjerne for administrasjonens forslag til vedtak.
- Det er viktig å overtale politikerne til å fatte det vedtaket jeg mener er best.
- Jeg tar svært ofte kontakt med politikerne før et politisk møte for å høre hvor de står i en sak.
- Jeg arbeider ofte aktivt for å få et politisk flertall for det forslaget jeg mener er best.
Disse spørsmålene forsøker å kartlegge i hvor stor grad administrasjonen definerer seg som autonom i forhold til politikerne, og hva slags holdning den har til det å aktivt forsøke å påvirke politikere. Dette tilsvarer de to dimensjonene ”autonomi” og ”aktivitet”. Den andre gruppen påstander hadde til hensikt å måle hvorvidt administratorene opptrer politisk lojalt når vedtak skal iverksettes, eller om de også i iverksettingsfasen forholder seg mer autonomt og selvstendig. Påstandene var som følger:
- Jeg forsøker aldri å endre innholdet i et politisk vedtak, selv om jeg er uenig i det.
- Jeg iverksetter politiske vedtak lojalt, selv om jeg er uenig i vedtaket.
- Jeg mener det er min plikt som fagperson å si klart i fra til politikerne når de vedtar noe som jeg mener er faglig uriktig eller dårlig.
- I enkelte tilfeller er det min plikt å gå ut i media og kritisere et politisk vedtak.
De to første påstandene går på administrasjonens autonomi, men da etter at politiske vedtak er fattet. De to siste går igjen på aktivitet, men da knyttet til kritikk i etterkant av politiske vedtak.
Lignende spørsmål ble så stilt til politikerne, da knyttet til hvorvidt de opplevde at administrasjon tok politiske signaler alvorlig, og hvorvidt de opplevde at administrasjonen engasjerte seg i et politisk spill. Igjen ble spørsmålene skilt etter før og etter politiske vedtak. To spørsmål, med fem svaralternativer fra ”helt enig” til ”helt uenig” ble formulert om grad av autonomi før politisk vedtak:
- Administrasjonen bryr seg lite om de signaler politikerne gir når de utarbeider sine saksforberedelser.
- Når administrasjonen har bestemt seg for noe er det umulig for oss politikere å endre det.
Og tre omhandlet hvorvidt politikerne mente at administrasjonen engasjerte seg i et politisk ”spill”, alle med fem svaralternativer fra ”svært ofte” til ”aldri”:
- Hvor ofte føler du at administrasjonen driver ”lobbyvirksomhet” for å få igjennom de vedtak de ønsker seg?
- Hvor ofte opplever du at administrasjonen går i allianse med enkelte politikere for å være sikre på at de får igjennom ”sitt” forslag?
- Hvor ofte opplever du at administrasjonen danner en elite sammen med de mest sentrale politikerne?
Angående atferd i etterkant av politiske vedtak ble fire spørsmål formulert, tre av den med svaralternativer fra ”svært ofte” til ”aldri”, ett med svaralternativer fra ”helt enig” til ”helt uenig”:
- Hvor ofte opplever du at administrasjonen trenerer saker de ikke liker?
- Hvor ofte føler du at administrasjonen bevisst endrer innholdet i politiske vedtak når vedtaket skal iverksettes.
- Hvor ofte føler du at administrasjonen arbeider aktivt for å få omgjort politiske vedtak de ikke liker?
- Administrasjonen i vår kommune iverksetter lojalt de vedtak politikerne har fattet.