2.2 Mellommenneskelig tillit og sosial kapital

2.2 Mellommenneskelig tillit og sosial kapital

La oss starte med å se på det som vi betegnet som den kulturelle komponenten av sosial kapital i Putnams definisjon av begrepet – altså mellommenneskelig tillit. I Putnam’s studie av italienske regioner og i senere (men også tidligere) omfattende komparative studier som World Values Study (WVS) er tillit målt gjennom et spørsmål som i vår Medborgerundersøkelse har følgende ordlyd: ”Mener du at de fleste mennesker i sin alminnelighet er til å stole på, eller mener du at man ikke kan være forsiktig nok når man har med andre å gjøre?”

Dersom vi først ser på resultatene fra de omfattende WVS-undersøkelsene av mellommenneskelig tillit, utmerker Norge seg med den høyeste gjennomsnittsscore blant de land som inngår i studiene. Ifølge P. Norris (2001) var det i overkant av 65 prosent av de norske respondentene som på midten av 1990-tallet mente at de fleste mennesker er til å stole på. Også i Sverige, Danmark og Finland finner man prosentandeler på om lag 60 prosent som har høy grad av tillit til ”de fleste mennesker”. Til sammenligning var det bare litt i overkant av 1/3 av USAs befolkning som var av denne oppfatningen. En tilsvarende andel respondenter i Storbritannia mente at man kunne stole på de fleste mennesker, mens 4 av 10 tyskere delte en slik oppfatning.

På basis av disse komparative studier kan vi derfor trygt slå fast at Norge utmerker seg ved et meget høyt nivå på graden av mellommenneskelig tillit. På den gjennomsnittsscoren over svarfordelingen på dette spørsmålet som Norris benytter i sine analyser – og der det benyttes en dikotom variabel med verdien 1 dersom man er enig og 0 dersom man ikke er enig – finner hun et tall for Norge på 0,65, mens Sverige og Finland – som har de nest høyeste gjennomsnittstallene – ligger på henholdsvis 0,57 og 0,48. La oss først se på i hvilken grad det har skjedd noen endringer i den norske befolkningens oppfatning på dette spørsmålet. Ifølge Medborgerundersøkelsen 2001 ligger gjennomsnittsscoren for de norske respondentene på akkurat samme nivå i 2001 som det man fant i WVS-undersøkelsen på midten av 90-tallet – altså på 6,5. Med utgangspunkt i den skalaen vi benytter, er det faktisk hele 60 prosent av respondentene i Medborgerundersøkelsen som har en høyere score enn 6 på dette spørsmålet – altså som har krysset av på tallene fra og med 7 til 10.

Nå vil normalt enkeltspørsmål som dette være noe utilstrekkelig for å gi et valid mål på det underliggende teoretiske begrepet som vi er ute etter å måle. Av denne grunn vil vi i tillegg til det ”standardspørsmål” vi her har redegjort for (som i den videre diskusjon vil bli betegnet som ”ærlighet”) også benytte to andre spørsmål som vi antar også fanger opp viktige sider ved det vi kan betegne som sosial eller mellommenneskelig tillit. I det ene spørsmålet blir respondentene bedt om å ta stilling til om ”mennesker for det meste prøver å være hjelpsomme eller at de stort sett bare tar hensyn til seg selv”, mens vi i det andre spørsmålet spør om respondentene ”tror at de fleste mennesker ville forsøke å utnytte deg hvis de fikk muligheten til det, eller tror du de ville forsøke å være reale?” Også på disse to spørsmålene er det benyttet en skala over svaralternativer som går fra 0 til 10, der høyere verdi markerer svar som hevder at folk prøver å være hjelpsomme eller at de forsøker å være reale. Når det gjelder det første spørsmålet – som vi heretter vil betegne som ”hjelpsomhet” – finner vi en gjennomsnittlig score på 6,1, mens spørsmålet om ”utnyttelse” har en gjennomsnittlig score på 6,6, det vil si at et klart flertall av respondentene mener at folk er hjelpsomme og at de vil være reale mot deg i situasjoner der mulighetene for å utnytte deg er til stede.

I tabell 2.1 gis det en oppsummerende oversikt over gjennomsnittsverdier, median og standardavvik for svarene på disse tre spørsmålene om tillit.

Som vi var inne på antar vi at de tre spørsmålene eller variablene vi her har redegjort for fanger opp litt ulike sider ved det vi har betegnet som sosial tillit, og vi vil derfor benytte samtlige tre spørsmål i konstruksjonen av en indeks for sosial tillit. Før vi presenterer fordelingen av indeksverdiene, kan det være nyttig å se nærmere på samvariasjonen mellom svarene på de tre spørsmålene som inngår i indeksen. Siden vi for hvert av spørsmålene opererer med svaralternativer langs en 11-punkts skala, har vi valgt å benytte Pearson’s korrelasjonskoeffisient som mål på sammenhengen mellom variablene. De bivariate korrelasjonskoeffisientene er presentert i tabell 2.2.

Som vi ser av denne korrelasjonsmatrisen er det en forholdsvis sterk og signifikant korrelasjon mellom hvert par av disse variabler, noe som gir en klar antydning om at de fanger opp litt ulike aspekter ved ett og samme fenomen – her definert som sosial tillit. Siden korrelasjonene er såpass klart positive mener vi at en additiv indeks vil representere en meningsfull operasjonalisering av sosial tillit – altså den kulturelle dimensjonen ved sosial kapital. I figur 2.1 presenteres fordelingen av verdiene på denne tillitsindeksen.

(Illustrasjon mangler)

Denne tillitsindeksen strekker seg over en skala fra 0 til 30, og har i vårt datamateriale en gjennomsnittsverdi på 19,3. Vel 53 prosent av respondentene har høyere score på denne indeksen enn gjennomsnittsverdien, noe som gir en høyreskjev fordeling. Dette forsterker ytterligere inntrykket av norske velgere som meget tillitsfulle.

Vi skal etter hvert komme tilbake til en nærmere analyse av spørsmålet om hva som kan forklare variasjonene i grad av sosial tillit, målt ved denne indeksen, men først vil vi se på mål på de strukturelle sidene ved sosial kapital – altså folks forankring i sosiale nettverk i samfunnet.