2.7 Avslutning


2.7 Avslutning

I dette kapittelet har vi foretatt en empirisk vurdering av begrepet sosial kapital og hvilke effekter ulike operasjonaliseringer av sosial kapital har på det vi har betegnet som institusjonell tillit – eller tillit til politiske institusjoner.

Når det gjelder begrepet sosial kapital finner vi – og da i overensstemmelse med våre teoretiske resonnementer i kapittel 1 – et forholdsvis klart skille mellom en strukturell og en mer kulturell forståelse av begrepet, og der generalisert sosial tillit og forankring i lokalsamfunnet er de to variablene som skårer høyt på en kulturell dimensjon mens medlemskap og aktiviteter i organisasjoner skårer høyt på en strukturell dimensjon. Det som er spesielt interessant – og klart i strid med et Tocquevilliansk syn på sosial kapital – er at relasjonen mellom de to strukturelle komponentene og de to kulturelle komponentene av sosial kapital er forholdsvis svake. Våre analyser tyder på at det ikke er gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner at sosial tillit utvikles, men at det snarere er de med høy sosial tillit som inngår medlemskap i frivillige organisasjoner.

Når det gjelder forholdet mellom tillit til samfunns-/politiske institusjoner og sosial kapital viser analysene våre – og da i klar kontrast til de observasjoner Newton (2001) gjør – at sammenhengene mellom politisk tillit og sosial tillit/forankring i lokalsamfunn er meget sterke – selv kontrollert for en rekke andre kjennetegn ved respondentene. Derimot gir våre analyser støtte til Newtons påstand om at politiske preferanser har en klar effekt på politisk tillit; mens folk som befinner seg på venstresiden av det politiske spektrum er tilbøyelig til å gi uttrykk for tillit til politiske institusjoner, er de på høyresiden klart mer tilbøyelig til å gi uttrykk for manglende tillit. Denne påstanden bekreftes av at det er en tydelig tendens til at de som stemte Frp ved Stortingsvalget i 1997, også har mindre politisk tillit. Det er også en svak tendens til at høyrevelgere har mindre tillit, men alt i alt ser det ut som at det først og fremst er Frp velgerne som står bak denne effekten.


Publisert 25. nov. 2010 13:52