De fire prisvinnerne, Anna Kristine Johansen, Marlene Huse Renø, Kristin Vikan Sjurgard og Erik Kjos Fonn, dekker med sine oppgaver, i tillegg til Norge, land som Kamerun og India. Det er sjuende år på rad at denne prisen, som ble etablert under SV-fakultetets 50-årsjubileum, deles ut. Våg å vite-prisen går til masterstudenter fra fire ulike fagområder ved fakultetet, som gjennom oppgaven sin har utfordret etablerte sannheter i samfunnet. I tillegg må oppgaven holde et høyt faglig nivå.
Hver prisvinner får 10 000 kroner. På grunn av koronapandemien blir det i år dessverre ingen offentlig markering, men under kan du lese intervjuer og se videoer med prisvinnerne.
Politisk kontroll over akademia i Kamerun
Anna Kristine Johansen får Våg å vite-prisen for masteroppgaven:
«Academia under autarchy: Navigating freedom and control in Cameroonian political science”, som er avlagt ved Sosialantropologisk institutt.
- Hva er det viktigste funnet i oppgaven?
- Gjennom å studere politisk kontroll over akademia bidrar oppgaven min til forståelse av hvordan det kamerunske regimet har klart å beholde makten i tiår etter tiår. Oppgaven beskriver strategiene regimet bruker for å kneble akademisk frihet, og viser hvordan både akademikere og studenter blir dratt inn i et politisk spill det er veldig vanskelig å slippe unna.
I en tid hvor dekolonialisering av universiteter er tema for viktige debatter og prosesser, bidrar oppgaven til forståelse av hvorfor afrikansk akademia er marginalisert globalt. Det handler om økonomiske vilkår, men også om politisk kontroll over kunnskapsproduksjonen.
- Hvorfor valgte du dette temaet?
- Temaet jeg endte opp med var ikke planlagt på forhånd, men masteroppgaven min er på et vis en kulminasjon av langvarige interesser, som politisering av utdanning, og afrikansk politikk og samfunn. Erfaringen fra egne studier i Frankrike var også viktig, fordi jeg derfra var kjent med et utdanningssystem med sterke hierarkier og en høy grad av reproduksjon av eliter. Det fant jeg igjen i Kamerun, bare i enda sterkere former, og det dro meg i retning av feltet mitt.
- Hva har vært det mest utfordrende med å jobbe med denne tematikken?
- Det var krevende å være på feltarbeid i Yaoundé i sju måneder, men også uhyre spennende. Dessuten var jeg forberedt på at det kom til å bli utfordrende. Det jeg var mindre forberedt på var hvor krevende skriveprosessen etterpå kom til å bli. Den største utfordringen har nok vært å få form på det omfattende etnografiske materialet, og å klare og finne et språk til å beskrive kompleksiteten i feltet mitt.
- Hva er det viktigste du har lært i arbeidet med oppgaven?
- Som masterstudenter ved Sosialantropologisk institutt er vi så heldige at vi får utarbeide forskningsspørsmål, reise i felt og søke svar (og ikke minst oppdage masse nye spørsmål), for så å komme hjem og skrive oppgavene våre. Det betyr at vi får kjennskap til hele prosessen - hele håndverket - bak det å skape antropologi, og innsikten i den prosessen er nok det viktigste jeg har lært. Her må det også nevnes at jeg har lært utrolig mye fra veilederen min, Wenzel Geissler. Til sist har jeg også lært at selv om notatene man skriver i felt kjennes forferdelig banale er det viktig å få dem ned.
- Hva gjør du nå?
- Akkurat nå jobber jeg som vikarlærer ved voksenopplæringen for innvandrere i Oslo. Jeg møter utrolig mye hyggelige folk, og får brukt lærdommer fra antropologien på daglig basis.
- Hva er planene dine videre?
Jeg skal forsøke å få publisert en artikkel basert på masteroppgaven. Det må også sies at jeg har veldig lyst til å forske videre. Så om noen er interessert i en stipendiat som “våger å vite” er jeg tilgjengelig.
- Hva betyr Våg å vite-prisen for deg?
- Prisen betyr en anerkjennelse av arbeidet som er lagt ned i masteroppgaven. Som masterstudenter jobber vi med prosjektet over to år, og investerer mye av oss selv. Resultatet er dyptgående oppgaver og nye funn, og det er flott at det blir anerkjent gjennom en slik pris. Jeg er veldig stolt over å vinne Våg å vite-prisen.
Offentlige organisasjoners håndtering av omdømme
Marlene Huse Renø får Våg å vite-prisen for masteroppgaven: «Omdømme og oppmerksomhet i offentlige organisasjoner. En komparativ casestudie av omdømmehåndtering i Mattilsynet og Statens legemiddelverk», som er avlagt ved Institutt for statsvitenskap/PECOS.
- Hva er det viktigste funnet i oppgaven din?
- Det viktigste funnet i oppgaven min er at offentlige organisasjoners omdømmehåndtering blir påvirket av hvilken grad av oppmerksomhet som er rettet mot dem. Om en organisasjon har mye eller lite oppmerksomhet rettet mot seg, har noe å si for hvordan organisasjonen kommuniserer utad.
- Hvorfor valgte du dette temaet?
- Jeg valgte å skrive om omdømme i offentlig sektor fordi jeg syntes det var et spennende dagsaktuelt tema.
Et eksempel på dette er NAV-skandalen som satte norske myndigheter i et dårlig lys, mens et annet eksempel er Espen Rostrup Nakstad som mange vil si har gjort en veldig god figur for norske helsemyndigheter under koronakrisen.
Forskning på omdømme i statsvitenskap er et felt i blomstring, så derfor bestemte jeg meg for å gjøre et lite bidrag her.
- Hva har vært det mest utfordrende med å jobbe med denne tematikken?
- Det har nok vært å vurdere hvordan min forskning på papiret faktisk skal kunne si noe om hvordan virkeligheten er. Med andre ord så har det blant annet vært utfordrende å operasjonalisere konsepter og begreper.
- Hva er det viktigste du har lært i arbeidet med oppgaven?
- Det er muligens å balansere mellom planlegging og fleksibilitet. På den ene siden så er det veldig viktig å ha en strukturert plan, men samtidig så må man være fleksibel og åpen for vendingene som oppgaven kan ta. Noe som gjelder en masteroppgave, men også livet generelt.
- Hva gjør du nå?
- Nå jobber jeg som førstekonsulent i Politiet. Der har jeg arbeidsoppgaver knyttet til pass og ID, og i høst har jeg også jobbet med statsborgersøknader.
- Hva er planene dine videre?
- Å bli en super-byråkrat!
En av grunnene til at Norge er et så bra land å bo i er at vi har en velfungerende offentlig sektor.
Jeg vil bidra til at offentlig sektor i Norge fortsetter å være velfungerende og utvikler seg i en positiv retning med tanke på kvalitet, åpenhet og effektivitet, uansett hvilket fagområde jeg jobber innen og om jeg har direkte kontakt med innbyggere eller om jeg jobber på et mer overordnet nivå.
- Hva betyr Våg å vite-prisen for deg?
- Det var en veldig hyggelig overraskelse. Det er en inspirasjon for å gjøre en god innsats i videre arbeid uansett hva slags type arbeidsoppgaver jeg jobber med.
Sysselsatte kvinner i India mer utsatt for partnervold
Kristin Vikan Sjurgard får Våg å vite-prisen for masteroppgaven. “The Effect of Female Employment on Intimate Partner Violence – An Empirical Study from Rural India”. Oppgaven er avlagt ved Økonomisk institutt.
- Hva er det viktigste funnet i oppgaven din?
- At sysselsetting av kvinner ser ut til å øke risikoen for å oppleve partnervold for kvinner i India. Det som kanskje er mest overraskende er at dette står i sterk kontrast til hvordan effekten av sysselsettingen av kvinner er i flere vestlige land. Og i kontrast til hva mange har pekt på som en løsning for å redusere partnervold.
- Hvorfor valgte du dette temaet?
- Fordi utviklingsøkonomi, som jeg tok i forrige vårsemester, er et av favorittfagene mine. Det var viktig for meg å velge et interessant tema for masteroppgaven, som jeg tross alt skulle jobbe med i nærmere fem måneder. I tillegg var jeg heldig og fant en veldig flink veileder som hadde tilgang på gode data for sysselsetting i India.
- Hva har vært det mest utfordrende med å jobbe med denne tematikken?
- Det ene har vært at litteraturen peker på mange ulike teorier, og har ganske sprikende konklusjoner. Det andre har vært å studere en del av et samfunn som jeg ikke kjente noe særlig til på forhånd. Det er mange ting som potensielt kan spille inn når man ser på sammenhengen mellom jobb og partnervold i et land som India.
- Hva er det viktigste du har lært i arbeidet med oppgaven?
- Det er ganske mye. Jeg har lest mye om ulike teorier for hvorfor partnervold kan skje, og hvordan det kan slå ut i land som India. I tillegg har jeg lært mye av å måtte strukturere arbeidsdagene selv, spesielt da lesesalene på UiO stengte i mars.
- Hva gjør du nå?
- Akkurat nå er jeg jobbsøker og er mye hjemme hos familien i Lom. I høst har jeg holdt litt på med en artikkel, og jobbet hos en lokal turistbedrift.
- Hva er planene dine videre?
Den viktigste planen er egentlig å få meg en jobb som jeg kan trives i. Litt lengre frem i tid tenker jeg litt på om jeg vil ta en doktorgrad.
- Hva betyr Våg å vite-prisen for deg?
- Jeg skrev om et viktig tema som fortjener oppmerksomhet. Og så er den en hyggelig anerkjennelse for min egen del, som gir god motivasjon for å jobbe videre og tro på at jeg mestrer det jeg jobber med.
Barnehagebarns og spebarns gruppepreferanser
Erik Kjos Fonn får Våg å vite-prisen for masteroppgaven: «Early-Developing Coalitional Preferences: Infants' and Preschoolers' Preferences for Members of Larger Groups». Oppgaven er avlagt ved Psykologisk institutt.
- Hva er det viktigste funnet i oppgaven din?
- Jeg undersøkte om barnehagebarn og spedbarn foretrekker en figur som tilhører en stor fremfor en liten gruppe.
Blant barnehagebarna fant jeg en kjønnsforskjell: Mens jentene valgte figuren som tilhørte den lille og store gruppen omtrent like ofte, valgte guttene oftere den figuren som tilhørte den store gruppen.
Forskere har lenge argumentert for at særlig menn kan være motivert for å utkonkurrere rivaliserende grupper, noe som blant annet kan oppnås ved å ha mange alliansepartnere. En mulig tolkning av mine funn er at man finner et slags forstadium til dette allerede tidlig i barndommen.
- Hvorfor valgte du dette temaet?
- Det at mennesker går sammen for å hegne om sine interesser, er jo et sentralt trekk ved samfunnet. Spørsmålet om vi har en tidlig utviklet psykologi som danner noe av grunnlaget for dette, synes jeg er veldig spennende.
- Hva har vært det mest utfordrende med å jobbe med denne tematikken?
- I oppgaven skriver jeg om kjønnsforskjeller hos barn. Det er mange som har oppfatninger om hva som ligger i slike kjønnsforskjeller, for eksempel at de er uforanderlige. I tillegg anlegger jeg et evolusjonspsykologisk perspektiv i oppgaven, et teoretisk rammeverk som ofte blir politisert i samfunnsdebatten, for eksempel ved at det feilaktig trekkes slutninger fra er til bør. Derfor har det vært spesielt viktig for meg å være så presis som mulig når jeg har skrevet om dette temaet.
- Hva er det viktigste du har lært i arbeidet med oppgaven?
- I prosessen har jeg lært veldig mye om hvordan man setter opp og gjennomfører gode eksperimenter.
Det å lage eksperimenter for babyer og barnehagebarn er presisjonsarbeid på høyt nivå, og jeg føler at jeg fortsatt har mye igjen å lære.
- Hva gjør du nå?
- Jeg er ansatt på NFR-prosjektet til professor Lotte Thomsen, som også var veileder for hovedoppgaven min. Med andre ord har jeg fortsatt å jobbe med mange av de samme spørsmålene som jeg gjorde under oppgaveskrivingen.
- Hva er planene dine videre?
- Det jeg liker best å holde på med er utvilsomt å tenke, lese og skrive, så drømmen min er nok en akademisk karriere.
I første omgang krysser jeg fingrene for at det etter hvert dukker opp noen spennende stipendiatstillinger å søke på.
- Hva betyr Våg å vite-prisen for deg?
- Jeg ble veldig glad for denne prisen. Det er flott å se at det ikke bare er jeg som synes denne forskningen er spennende og viktig, og det at juryen mener at oppgaven holder høy faglig kvalitet setter jeg veldig stor pris på. Prisen inspirerer sånn sett til å fortsette arbeidet.
En viktig pris for SV-fakultetet
Dekan på SV-fakultetet, Anne Julie Semb, minner om at prisens navn, «Våg å vite», har vært fakultetets motto siden 50-årsjubileet i 2013. Hun understreker at uttrykket «Våg å vite» ikke er av ny dato.
- Det ble særlig kjent gjennom Immanuel Kants bok "Hva er opplysning?" fra 1784. Her skriver Kant blant annet at det å ha mot til å vite, eller å ha mot til å følge sin egen forstand, er opplysningens valgspråk, sier hun.
SV-dekanen sier at mottoet er spesielt viktig for Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
- Mottoet signaliserer en vilje til å stille spørsmål ved etablerte sannheter og en vilje til å stille den typen spørsmål som det kan være ubehagelig å vite svaret på. Dette gjelder både for våre ansatte og for studentene våre. Kunnskap kan utfordre oss på måter vi ikke hadde forestilt oss, sier Semb.
Hun understreker at årets vinnere av Våg å vite-prisen har skrevet masteroppgaver som viser at de har vilje til å stille faglig relevante spørsmål som det kan være ubehagelig å kjenne svaret på og samtidig evner å fullføre et arbeid som holder høy faglig kvalitet.
- Fakultetet vil derfor gjerne gratulere årets prisvinnere med Våg å vite-prisen. Jeg håper årets prisvinnere er stolte av de masteroppgavene de har levert. Og så håper jeg at de tar med seg den holdningen til kunnskap som Våg å vite-prisen er et uttrykk for på veien videre, både i arbeidslivet og som aktive samfunnsborgere, sier dekan Anne Julie Semb.