–Dette blir et spennende tverrfaglig prosjekt, sier Tore Wig, professor ved Institutt for statsvitenskap. Wig er prosjektleder for Objections to Democracy.
–Vi skal blant annet kartlegge hva slags argumenter som er blitt fremmet mot demokrati som styreform gjennom historien. Vi går så langt tilbake som til antikken. Det blir interessant å se om det finnes argumenter som popper opp flere ganger gjennom historien, og om det er noen av dem som har større appell enn andre, forteller Wig.
Kollega Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis i historie, supplerer:
–Kritikk mot det moderne, liberale demokratiet har hatt ulike former gjennom historien, fra og med den franske revolusjonen og frem til våre dager. I krisetider har det ofte vært lettere for høyreradikale aktører, både intellektuelle og politiske aktivister, å få sin stemme hørt. Økonomiske interesser, frykt for tap av status i samfunnet, usikkerhet for fremtiden kan være viktige grunner for at store deler av befolkningen ser opp mot autoritære politiske løsninger. Men like viktig er underliggende ideologiske tendenser forankret i en prinsipiell motstand mot demokratiet, sier hun.
Tverrfaglig prosjekt
Prosjektet skal ha en tverrfaglig inndeling, noe både Wig og Wolff er svært fornøyde med.
–Jeg er svært glad for at et fruktbart samarbeid mellom statsvitere og historikere kan konkretiseres i form av et spennende prosjekt om både pro- og kontra argumenter om demokrati. Jeg har jobbet selv i flere år med en bok som handler nettopp om angrep fra ytre høyre mot det liberale representative demokratiet og jeg gleder meg til å bidra med min kompetanse som historiker, sier Wolff.
En av arbeidsgruppene i prosjektet vil blant annet måle støtte til demokratiet gjennom spørreundersøkelser.
–Her kan vi for eksempel presentere deltakerne i undersøkelsen for påstander om at demokratiet ikke er i stand til å håndtere klimakrisen, og se i hvilken grad befolkningen er enig i en slik påstand, sier Wig.
Kan demokrati løse store kriser?
Påstanden om at demokrati som styreform ikke er egnet til å håndtere kriser, har vi sett før, forteller Wig.
–Argumenter om at demokratiet ikke er i stand til å løse for eksempel befolkningskriser eller klimakriser som tørke eller flom er kjent fra tidligere perioder også. Disse argumentene trekker ofte frem at valgte politikere har kortsiktig horisont, og styres av velgere som er mer opptatt av materielle goder enn av pågående eller varslede kriser, sier han.
Dette argumentet ble også trukket frem rundt håndteringen av covid-pandemien.
–Spesielt tidlig i pandemien, var det flere som mente at autoritære regimer som Kina var bedre rustet til å håndtere krisen. De trenger ikke ta hensyn til misfornøyde velgere, og har derfor større handlingsrom til å raskt innføre upopulære tiltak. Dette argumentet kan minne om argumenter vi ser knyttet til diskusjonen om håndteringen av klimakrisen, fortsetter Wig.
Han mener imidlertid ikke at dette er en bærekraftig måte å løse kriser på.
–Jeg er ikke en stor fan av at demokratiet ikke kan løse kriser. Da sammenligner man seg gjerne med diktaturer, og historien viser at de heller ikke håndterer kriser godt. Når makt samles på få hender er det vanskelig å få frem andre stemmer og kritiske røster. For å løse kriser trenger man derimot en fri diskusjon og en opplyst offentlighet. Når én person styrer showet, slik som i Kina, blir ikke nødvendigvis lederen opplyst om alle fakta, sier Wig.
Må ikke ta demokratiet for gitt
Wolff mener dette er et viktig prosjekt, og hun håper ikke minst å bidra til en bedre forståelse av nettopp mekanismene som gjør at flere i våre dager leter etter alternativer til det liberale representative demokratiet.
–Ulike former for antidemokratiske og antiliberale tendenser har alltid preget Europas historie. Til tross for at en liberal modernitet i de siste to hundre år er blitt perfeksjonert rundt viktige ideer om individets frihet og verdi, rettsstat, folkesuverenitet, maktfordeling, representativt demokrati, pluralisme og konstitusjonell beskyttelse av minoriteters rettigheter, er prosessen på ingen måte irreversibel. Suksessen som ytre høyrefløy har oppnådd i ulike faser av Europas historie, ikke minst i dette nye millenniet, minner oss om hvor skjør støtten til egalitære og demokratiske verdier egentlig kan være hos både politikere og i den offentlige opinionen. Ved å utforske den antidemokratiske politiske diskursen hos ytre høyre i et historisk perspektiv, altså vise både elementer av kontinuitet og diskontinuitet i en lang periode som dekker både 1800- og 1900-tallet, og frem til våre dager, i noen spesifikke kontekster, håper jeg å kunne komme med et relevant bidrag til prosjektet, forteller Wolff.
Må skape synergier mellom undervisning og forskning
UiO: Demokrati starter formelt som tverrfaglig satsing 1. januar 2023. Wolff har høye forventninger til satsingen.
–Det er viktig å øke bevisstheten rundt demokratiets verdi i vårt eget samfunn, i selve Europa som i hvert fall etter 1945 er blitt en bastion for den liberale moderniteten, men som i den senere tiden har gitt oss flere eksempler av skepsis mot liberaldemokratiske holdninger og prosedyrer. UiO:Demokrati tar dagens utfordringer på alvor og setter forskningen rundt demokratiet høyst på agenda. Dette er bra. Men Universitetet i Oslo er ikke bare en forskningsinstitusjon. Det er også en utdanningsinstitusjon. Her er det viktig å skape synergier mellom forskning og undervisning slik at vi forsterker, og formidler videre til neste generasjoner, en demokratisk tradisjon. Det er min høyeste forventing til UiO:Demokrati som satsing, avslutter Wolff.
Om Objections to Democracy
Prosjektet er tildelt seks millioner over tre år, og er delt inn i tverrfaglige arbeidspakker.
Forskerne i prosjektet er:
- Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie
- Øystein Sørensen, professor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie
- Sirianne Dahlum, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap
- Marina Povitkina, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap
- Philipp Lutscher, postdoktor ved Institutt for statsvitenskap
- Carl Henrik Knutsen, professor ved Institutt for statsvitenskap
- Tore Wig, professor ved Institutt for statsvitenskap
Om UiO: Demokrati
UiO:Demokrati er en av de tverrfaglige satsingene ved Universitetet i Oslo. Satsingen har oppstart januar 2023, men utlyste midler allerede høsten 2022.
UiO:Demokrati ønsker å skape et kollektivt eierskap til demokratiforskningen. Gjennom tverrfaglig forskning og samarbeid vil de belyse disse tematiske sporene:
- Demokrati som styringsform og demokratiets institusjoner
- Borgere, mangfold og ulikhet
- Kunnskapens rolle og funksjon
- Demokrati og krisehåndtering
- Demokratiet i hverdagen