Det samfunnsvitenskapelige fakultet etablerer en task force for kunstig intelligens

Kunstig intelligens setter undervisnings- og vurderingspraksisen ved Universitetet i Oslo på prøve. Det samfunnsvitenskapelige fakultet etablerer derfor en task force som skal følge utviklinga i feltet, avdekke behov og foreslå løsninger for fakultetets ansatte og studenter.

Fotoillustrasjon: Colourbox.com

Språkmodellbasert kunstig intelligens (KI) har på kort tid rukket å bli en relevant problemstilling, både med tanke på undervisning og vurdering. Ifølge Trine Waaktaar, studiedekan ved SV-fakultetet, var flere fagmiljøer tidlig ute med å oppdage ChatGPT etter at tjenesten blei lansert i slutten av november i fjor.

Bildet kan inneholde: klær, yttertøy, smil, erme, vinger.
Studiedekan Trine Waaktaar (foto: Tron Trondal/ UiO)

- Flere på fakultetet meldte raskt fra om at ChatGPT kunne få store konsekvenser for både undervisning og eksamen, men også mer djuptgående å problematisere hva slags kompetanse universitetene skal bidra til å forme, sier hun.

Studiedekanen poengterer at det er svært viktig for dekanatet at fakultetets undervisere ikke skal stå aleine når de må forholde seg til hva slags muligheter og problemer denne nye teknologien representerer.

- Studentene trenger også å vite hvordan disse nye verktøyene kan brukes i studiehverdagen, og hvilke begrensninger som eventuelt vil komme i forhold til eksamen og skriftlige innleveringer.

Bredt sammensatt

SV-fakultetet etablerer derfor en task force som raskt og fortløpende kan håndtere ulike problemstillinger knyttet til KI. Gruppa vil være sammensatt av folk med vitenskapelig og administrativ kompetanse fra så vel fakultet som enhetene, i tillegg til studentrepresentanter.

- Arbeidsgruppa skal frambringe kunnskapsgrunnlag, foreslå prinsipper og modeller, samt veivalg for tilpassing av læringsdesign både når det gjelder undervisningsformer, vurderingsformer og sensurarbeid, inkludert utforming av sensorveiledninger, sier Waaktaar.

SVs task force for KI skal kunne koble seg på pågående prosjekter som undersøker KI i utdanning for å øke det empiriske grunnlaget.

- Og de skal kunne løfte KI-relaterte saker forløpende til fakultetet og sentrale råd og nettverk, sier Waaktaar.

EILIN bidrar inn

Arbeidsgruppa er snart ferdig etablert, og skal ha en varighet estimert til i første omgang ut 2023. SVs task force vil bygge på kunnskap som allerede er etablert av EILIN, læringsnettverket ved fakultetet. Den 7. februar holdt EILIN et internt diskusjonsseminar, og bidro også til diskusjonssaken på Forum for studiespørsmål 16. februar.

Bildet kan inneholde: briller, panne, nese, briller, kinn.
Siri Marie Aamodt (foto: Tron Trondal/ UiO)

Siri Marie Aamodt er koordinator for EILIN, og trekker fram tre hovedpunkter fra diskusjonen om hvordan akademia generelt og samfunnsfagene spesielt skal forholde oss til de nye teknologiske verktøyene.

  1. Det er behov for en organisatorisk rigg for dette feltet.
  2. Det er viktig å vurdere KIs betydning i en fagnær kontekst. Problemstillinga ser annerledes ut fra MN-fakultetet, men faglige forskjeller eksisterer også innad på SV-fakultetet.
  3. Dette er et nytt felt for oss og utviklinga skjer fort. Vi har behov for mer empiri på hvordan dette påvirker utdanningene våre.

- Som en fagnær støttetjeneste for pedagogikk og IT i utdanning, er det naturlig at EILIN bidrar til å frembringe mer kunnskap om KI-verktøy og hvordan de kan eller ikke kan brukes i undervisning og vurdering i våre fag, legger hun til.

- Vi ønsker å bygge kompetanse på dette, slik at vi kan hjelpe faglærere som ønsker eller må endre undervisnings- og vurderingsformer.

Aamodt forteller at EILIN følger utviklinga tett, også ved universitetets og de andre fakultetenes støttetjenester.

- Vi vil forløpende vurdere mulige samarbeidsflater og tilrettelegge for erfaringsdeling, sier Aamodt og viser til KURT og IDEA har begynt arbeidet med å lage ressurser, og at HF:Studio og LINK planlegger arrangementer om KI.

Får stor betydning for evaluering

Torbjørn Skardhamar, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, er en av dem som har takka ja til å bidra til arbeidet.

Torbjørn Skardhamar (foto: UiO)

- Vi må regne med at studentene ved SV-fakultetet bruker KI allerede, og vil i økende grad bruke verktøyet framover, også på hjemmeeksamen og i emneoppgaver, sier han.

Skardhamar mener dette skaper noen umiddelbare utfordringer for hvordan undervisere skal sette en riktig og rettferdig karakter på studentenes arbeider.

- Hvis besvarelsen framstår som mer sjølstendige enn de egentlig er vil studentene få en bedre karakter enn de ellers skulle ha fått, sier han.

- Hvis vi ikke klarer å gi riktig karakter har vi et alvorlig problem.

Gir utfordringer for hjemmeeksamen

Direkte kopi fra ChatGPT er kanskje fusk, men det er mange gråsoner med tanke på hvordan teknologien brukes, som uansett vil være vanskelig å bevise. Skardhamar understreker at dette har en rekke praktiske og pedagogiske sider som universitetets vitenskapelige og administrativt ansatte må forholde seg til på en eller annen måte.

- Her må vi prøve å finne løsninger, sier han.

På kort sikt tror ikke Skardhamar at skoleeksamener og muntlige eksamener vil påvirkes nevneverdig av KI. For ham er ikke heller masteroppgaver en stor bekymring dette semesteret.

- Det er de andre eksamensformene som er berørt og utfordringa vil være å sette en riktig og rettferdig karakter på besvarelsene, sier Skardhamar.

- Utfordringa nå er primært hjemmeeksamen, en eksamensform som hadde noen utfordringer fra før av også. Med digitale eksamensplattformer er potensialet til skoleeksamen noe helt annet enn for bare noen år siden. Det er faktisk godt mulig at skoleeksamen er pedagogisk undervurdert, avslutter han.

Publisert 3. mars 2023 08:20 - Sist endret 8. mars 2024 16:59