Hukommelse, ungdomshjernen, søvn og demens står i fokus når forskere, forfattere og et kobbel av fagfolk utover våren inntar Domus Bibliotheca, UiOs nye storstue i sentrum.
1. mars går første arrangement av stabelen. Rune Enger, førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet, og Ylva Østbye Berger, førsteamanuensis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, blir utfordret på å trekke fram den seneste forskningen på hukommelse og hjernens kapasitet.
Få med deg "Hjernen i sentrum" onsdag 1. mars i Domus Bibliotheca
Kanskje hjernevask kan bremse demens?
- Kompleksiteten, og at det fremdeles er så mye ukjent ved hvordan hjernen fungerer, gjør det spennende å forske på hjernen, sier Rune Enger.
Han forsker spesielt på en type celler i hjernen som kalles gliaceller.
- Vi vet at gliacellene i hjernen er utrolig viktige både for hvordan hjernen fungerer, både normalt og i sykdom. Cellene virker som vaktmestere i hjernen og de er viktige for å forebygge sykdom, sier Enger.
- Vi tror også de er viktige for tanker, bevissthet, hukommelse og andre høyere hjernefunksjoner, men vet lite om hvordan dette skjer i praksis.
Hjerneforskeren tror at vi i løpet av de neste 30 årene vil få en mye bedre forståelse av hvordan disse cellene bidrar i hjernen, ikke minst ved sykdom.
- Jeg tror vi kommer til å finne måter å påvirke gliacellene på som kan bremse en rekke hjernesykdommer. For eksempel ved å bedre hjernens systemer for utvask av avfallsstoffer som kan føre til demens, sier Enger.
Hjernen fungerer som en tidsmaskin
Forfatter og nevropsykolog Ylva Østby Berger er spesielt opptatt av hukommelsen.
- Hjernen fungerer som en tidsmaskin, og det har alltid forundret meg, sier hun.
- Vi kan reise tilbake til et øyeblikk fra en tidligere tid i livet, eller forestille oss en hendelse som kanskje kan skje i fremtiden. Hvordan er dette mulig bare ved hjelp av litt celler og kjemikalier?
Østby Berger framhever hvordan hukommelsen oppleves av mange som noe ganske eksistensielt.
- Det ikke å lenger kunne huske deler av livet, er kanskje noe av det skumleste vi kan tenke oss. Samtidig er glemselen er naturlig del av livene våre, sier hun.
Nevropsykologen påpeker at det viktigste vi vet om hukommelse i dag, er hvor upålitelig den er. Denne kunnskapen inngår nå som en bærebjelke i vår rettsikkerhet, ifølge Østby Berger.
- Det betyr ikke at vi ikke kan støtte oss på vitners minner i det hele tatt, men at vi må være klar over hvilke farer som kan gjøre hukommelsen vår utsatt, i rettslig sammenheng, sier hun.
Noe av det vi vet minst om, er hvordan glemselen virker, og spesielt hva som skjer i hjernen når den ikke virker, og man husker ekstremt godt.
