– Det er som å komme tilbake til eksen. Hen har forandra seg, og det har jeg også. Jeg må gjøre det klart at den Thorgeir de kjenner ikke er den samme, og instituttet jeg kommer tilbake til er heller ikke helt det samme.
Siden 1999 har Thorgeir Kolshus egentlig aldri ikke jobba på Sosialantropologisk institutt (SAI). Han har bare vært litt andre steder samtidig, liksom.
Etter å ha disputert med en doktorgrad om religion og politikk i 2007, jobba Kolshus som postdoktor og førsteamanuensis ved SAI, før han fikk fast stilling ved OsloMet som professor i 2017. Kolshus skulle være med på å bygge opp mangfoldsstudier som tema, fag og satsningsområde.
Og det gikk fint. Fram til i fjor, da Kolshus i lag med flere andre forskere forlot prestisjeprosjektet og sa opp jobben i protest mot det de mente var dårlig universitetsledelse.
– Sjøl om det har vært gøy underveis, er avslutninga ganske trist, sier han.
Håper på å gjenta suksessen
SAI fikk i vår universitetsstyrets tilslutning til å endre rekrutteringsform for instituttleder fra valgt til ansatt. Kolshus tror den nye ordninga kan være en fordel.
– Det er noen tøffe avgjørelser som må tas, som det kanskje er lettere for meg å fatte, som ansatt leder. Jeg er klar over at jeg høres ut som en tyrann i emning. Det er ikke tilfellet. Jeg har hatt møter med mange av de faste vitenskapelig ansatte de siste ukene, og forståelsen av situasjonen er ganske unison, sier Kolshus.
– Vi er klare til å trekke i samme retning.
SAI opplever visse utfordringer knytta til rekruttering og gjennomføring ved studieprogrammene på bachelor og masternivå. Etter årets Samordna opptak fikk bachelorprogrammet i sosialantroplogi en nedgang på 19,9 prosent i antall førstegangssøkere fra i fjor. Utfordringene på studiesida vil økonomisk påvirke også forskninga ved instituttet.
Men Kolshus er klar for å ta tak.
– For det første er nok ikke situasjonen like ille som jeg trodde da jeg søkte på jobben. For det andre har SAI slitt med søkertilstrømninga tidligere. I 2013 var tallene nesten like dårlige som de er nå. Jeg leda et rekrutteringsprosjekt over en treårsperiode, som resulterte i at antall primærsøkere økte fra 1,3 per plass til 2 per plass, sier han.
– Snittet gikk også opp med 0,8 poeng i løpet av samme periode.
Kolshus tror instituttet kan klare å gjenta suksessen, ved å gjøre små, men presise endringer, som han har erfaring med at kan få store konsekvenser.
– Forskninga ved SAI går så det griner. Det er det høyest rangerte faget på UiO, og et ledende fagmiljø internasjonalt. Denne styrken tar vi med oss inn i det som må forbedres.
Eksotisk, men utdatert
Instituttet er allerede i gang med en revisjon av masterprogrammet. Etter at den reviderte masteren er klar, står bachelorgraden for tur. Den påtroppende instituttlederen tror SAI blant annet må bli flinkere til å inkludere aktualitetsspørsmål i undervisninga.
– Det bør være en rimelig forventning fra studentene at den som foreleser demonstrerer hvordan verktøyene som hen underviser i, kan brukes i praksis. I lokalmiljøet, i popkulturen, eller på globalt plan. For at studentene våre faktisk skal gjennomføre emnene, kan ikke faget oppleves som livsfjernt, sier han.
Men Kolshus, som også er utdanna samfunnsfagslærer, tror i tillegg det er viktig å påvirke hvordan antropologi som fag oppfattes allerede på videregående skole.
– Måten antropologi undervises på i skolen, er en hemsko. Faget kan virke avskrekkende på mange. Eksotisk kanskje, men utdatert. Vi må rett og slett drive mer og bedre etter- og videreutdanning i antropologifaget. Dette skal jeg jobbe aktivt med.
Nærme hjertet
Sjøl om formell oppstart er 11. september, er Kolshus allerede godt i gang. Han har ønska alle bachelor- og masterstudenter i sosialantropologi velkommen til høstsemesteret, og hatt forelesninger i bachelorprogrammets innføringskurs.
Som instituttleder sikter Kolshus seg inn på å videreføre det beste fra perioden som har vært, i tillegg til å innføre endringer der det er nødvendig. Han tror og håper folk vil ha tiltro til den nyansatte lederens vurderinger.
– Jeg tror de fleste ser at avgjørelsene jeg kommer til å ta, ligger meg nærmere hjertet enn de ville gjort for en ansatt leder med en mer generell fagbakgrunn som skulle vært mest av alt en administrator. Jeg tror de fleste veit hvor mye jeg brenner for både undervisning og formidling, sier han.
– Jeg elsker dette faget, og jeg vil det alt godt.