Etter drøye fire år som forskningsdekan kan Tore Nilssen se tilbake på en innholdsrik og arbeidsom periode.
–Noe av det jeg har satt pris på, har vært møtene. I motsetning til mange i akademia, trives jeg med å sitte i møter så lenge de har en hensikt. Det er her vi formulerer tankene våre godt og tenker gjennom hvorfor vi gjør det vi gjør. Tanker som blir til strategier, og strategier som gir resultater, sier han.
Allikevel – nå ser han frem til å kunne styre dagene sine selv i større grad. Og ha færre møter tidlig på morgenen. Tiden som kommer, skal han bruke til å jobbe videre med det han selv omtaler som «halvbearbeidede forskningsideer i skuffen».
Felles innsats for felles mål
Når vi ber forskningsdekanen oppsummere de fire siste årene, er han tydelig på at resultatene som har kommet, er resultater av en felles innsats. Så har han også blitt kjent som en forskningsdekan som har samarbeidet godt med administrasjonen, og som har fått til mye ved å oppsøke folk og banke på dører.
–Jeg synes det er vanskelig å fremme egen innsats. Dette handler om en felles jobb, sier Nilssen. Spesielt trekker han frem samarbeidet med nylig avtroppede leder for forskningsseksjonen, Johannes Elgvin. –Jeg hadde et godt partnerskap med Johannes. Vi hadde ulike roller, men utfylte hverandre godt. Jeg satte spesielt stor pris på de mange og lange samtalene vi hadde om strategiske prioriteringer og satsinger, fortsetter han.
Infrastrukturarbeid for suksess
En av tingene som overrasket Tore, var hvor mye tid han skulle bruke på å jobbe med forskningsinfrastruktur. –Det hadde jeg ikke trodd i forkant, men resultatet har blitt en strategi for forskningsinfrastruktur for fakultetet. Den prosessen opplevde jeg som veldig fin og inkluderende, hvor strategiutkastene ble grundig diskutert i mange fora, sier Nilssen.
Totalt har satsingen på forskningsinfrastruktur ledet til flere suksesser og søknader, både nasjonalt og internt ved UiO. –Vi måtte få økt bevissthet om hva behovene våre for forskningsinfrastruktur er på SV-fakultetet, og jeg vil påstå at vi har en mye bedre forståelse for det nå.
Nilssen trekker frem de to hub-node-tildelingene til ISV og PSI som konkrete resultater av dette arbeidet, i tillegg til totalt over 10 millioner til PSI i de interne infrastruktur-utlysningene ved UiO.
–Min rolle har vært å lage gode rammer for søknadene som er sendt fra fagmiljøene, og jeg har trivdes godt med en rolle som både strategisk og taktisk rådgiver. Dette viser også hvor mye man faktisk kan få til ved å banke på dørene til folk og ta en prat, sier Nilssen.
Hans spådom er at utviklingen innen forskningsinfrastruktur vil fortsette i et rivende tempo. –Samfunnsfagene må forstå og se på dette som en kollektiv operasjon til beste for alle, sier han. Han peker på at det at UiO nå skal opprette et eget Fagråd for infrastruktur for humaniora og samfunnsfag, og arbeidet med databehandling og datarøkting ved fakultetet som tydelige tegn på anerkjennelsen av arbeidet som er lagt ned de siste årene.
–I tillegg er samarbeidet fakultetet har med IT-avdelingen ved UiO, veldig viktig for oss og for forskerne ved fakultetet. Arbeidet de gjør med å få på plass et nasjonalt nettverk som skal sikre god håndtering av sensitive data, er av stor betydning, mener Nilssen.
–Forskningsinfrastruktur er også blitt det ordet med flest stavelser jeg har i mitt vokabular, humrer han.
Engasjementet for forskerutdanningen
Mens mengden arbeid med forskningsinfrastruktur kom som en overraskelse på Tore, var han mer forberedt på det store arbeidet med forskerutdanningen. –Fakultetet har til enhver tid mer enn 300 ph.d.-kandidater, og de utgjør til sammen en stor og fin forskningsoperasjon. Samlet forskningsinnsats fra ph.d.-kandidatene utgjør for eksempel mer enn dobbelt så mye som fra alle postdoktorene våre, påpeker han.
–For meg har det vært viktig å jobbe godt med tilrettelegging og støtte til ph.d.-kandidatene, og særlig å sørge for at arbeidet vi gjør på forskningsetikk og personvern også kommer disse kandidatene til gode. Forskningen fra ph.d.-kandidatene blir systematisk kvalitetsvurdert gjennom bedømmelseskomiteer, og da er det viktig å ha oversikt over kvaliteten på disse komiteene og rapportene deres, sier Nilssen. –Det er et felles ansvar å holde kvaliteten på denne forskningen høy, og her har jeg lagt ned en innsats sammen med administrasjonen, fortsetter han.
–Dette var et arbeid jeg var motivert for og har brukt tid på. Jeg er også spesielt fornøyd med at vi har fått på plass et tilbud om karriereveiledning for denne gruppen ansatte. De fleste postdoktorer skal fortsette sin yrkeskarriere et annet sted enn UiO, og da er det vårt ansvar å sette dem best mulig i stand til å gjøre nettopp det, sier Nilssen.
Samfunnsfagenes innovasjonspotensiale
Tore har også brukt tiden som forskningsdekan til å slå opptil flere slag for samfunnsinnovasjon ved UiO. Gjennom sin rolle i Innovasjonsrådet, rektors organ for å diskutere innovasjon, fikk han en god posisjon til å synliggjøre og skape bevissthet rundt hvordan samfunnsfagene bidrar til innovasjon.
–Forskning fra samfunnsfagene tas i bruk på en annen måte enn gjennom patenter og å finne investorer. Men samfunnsfagene har allikevel stort potensial og nytte for samfunnet. Det var fint å være talsperson for dette, og å fremme samfunnsfagenes muligheter i Innovasjonsrådet. Nå må vi sikre at denne bevisstheten holder seg sterk, sier han.
Tore spekulerer også i om fakultetet bør organisere seg sterkere på dette feltet, for å sikre kontinuitet og gjennomslagskraft.
–UV-fakultetet har for eksempel en egen prodekan for innovasjon. Det kan være vi også bør se på dette, tenker han høyt.
Åpne data og tverrfaglige satsinger
Vervet som forskningsdekan dekker bredt, og i tillegg til de store prosessene han allerede har nevnt, kommer Tore inn på arbeidet for en politikk for åpen tilgang til forskningsresultater. –Jeg satte stor pris på å være i arbeidsgruppen som la frem råd til rektoratet på hvordan UiO burde jobbe med åpen tilgang til publiseringer. Vi hadde stor konsensus i gruppa, og det var en morsom prosess å være med på, sier han.
- Det neste steget er åpen tilgang til forskningsdata. Dette arbeidet går sakte, men det går fremover. Vi må sikre at dette arbeidet skjer på riktig måte, som sikrer både FAIR-prinsippene og at forskerne får tilgang til de data de trenger, fortsetter Nilssen.
Som forskningsdekan har Tore også sittet i styrene for de tverrfaglige satsingene UiO:Norden, UiO:Energi og miljø og UiO:Livsvitenskap. –Det har vært interessant å være på innsiden av disse satsingene, og få se den praktiske håndteringen og forvaltningen av selve ideen om tverrfaglighet. Jeg mener vi har et godt stykke igjen til reell tverrfaglighet, sier Nilssen.
En satsing Tore knytter forventninger til, er Oslo Science City. –Spesielt innen OSCs satsing på demokrati og inkludering har SV-fakultetet et ansvar og en mulighet for å være med fra start. Dette har vært interessant å jobbe med, og jeg ser at vi har en reell mulighet til å påvirke arbeidet videre i en god retning. Det blir spennende å se utviklingen til OSC i årene som kommer!
Nytt punkt til CV’en: Konferansearrangør
–Disse årene har brakt med seg mange interessante utfordringer, og noen overraskelser. At jeg også skulle få prøve meg som konferansearrangør, gjorde virkelig at jeg fikk testet mine evner til å få folk engasjerte og med på felles prosjekt, reflekterer Nilssen.
Det var da regjeringens Råd for rettferdig omstilling i arbeidslivet trengte faglig innspill, at Tore tok på seg jobben som konferanse-ansvarlig, med noen gode klapp på ryggen fra Oslo Science City. På ganske kort tid fikk han på plass et svært godt faglig program. –Jeg må si at jeg forstår hvorfor man ved universitetet har egne folk som jobber med å avholde konferanser og store arrangementer. Det var mange detaljer som skulle på plass, og mye å holde i hodet. Men det var en morsom erfaring - og mye jobb, smiler han.
Vemod og stolthet
Det er en aktiv og engasjert forskningsdekan som nå vender tilbake til forskningen, og han er ærlig på at det ikke er med lett hjerte han avslutter sin prodekangjerning. –Det er vemodig og rart å forlate mange pågående prosesser.
En aldri så liten kjepphest tar Tore med seg videre når han går tilbake til forskningen ved Økonomisk institutt:
– Det er mange som ser til SV og HF når de påpeker at UiO er et breddeuniversitet. Men det er virkelig ikke SV som representerer «bredden» ved vårt universitet! Vi står for 26 ERC-tildelinger per i dag, og vi scorer svært høyt på mange internasjonalt anerkjente rangeringer. SV-fakultetet er utvilsomt en spiss ved UiO, og det synes jeg vi skal få anerkjennelse for, avslutter han.