English version of this page

Fridtjof Nansens belønninger for yngre forskere går til to profiler fra SV-fakultetet

Tore Wig, som er professor ved Institutt for statsvitenskap, og Daniel Quintana, som er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, tildeles årets Fridtjof Nansen belønninger for yngre forskere: Wig i kategorien humaniora og samfunnsvitenskap, Quintana i kategorien realfag og medisin.

Tore Wig og Daniel Quintana

I Nansens ånd: På hver sin måte  har prisvinnerne noe felles med Nansen. Til venstre Tore Wig og til høyre Daniel Quintana. (Foto: Tron Trondal/ UiO og Wes Tan)

«Wig har markert seg som en forsker i den internasjonale forskningsfronten, og nasjonalt som en aktiv formidler og debattant», heter det blant annet i begrunnelsen for tildelingen til Tore Wig.

«Quintanas forskningsresultater representerer en fremragende originalitet og en vitenskapelig aktivitet på et høyt internasjonalt nivå», heter det blant annet i begrunnelsen for tildelingen til Daniel Quintana.


Belønningen består av 75 000 kroner og et diplom til hver og deles ut på Det Norske Videnskaps-Akademis årsmøte 3. mai. 

Viktig i disse krigs-tider

- Forskning på krig, fred og demokrati har kanskje aldri vært viktigere

- Det er veldig stort for meg å få en belønning i Fridtjof Nansens navn, særlig i disse tider med brutale kriger i Ukraina og på Gaza, og alvorlige trusler mot demokratiet internasjonalt. Nansen spilte en viktig rolle som fredsarbeider, humanitær og vitenskapsmann i sin tid. I dag er han særlig relevant. Forskning på krig, fred og demokrati har kanskje aldri vært viktigere, sier Tore Wig.

I komiteens innstilling heter det blant annet: "Gjennom sin forskning forsøker Wig å forstå årsakene til borgerkrig og etniske konflikter. Han viser hvordan politiske «førkoloniale» institusjoner spiller en viktig rolle for å forklare hvorfor noen land, områder og etniske grupper preges av væpnet konflikt i moderne tid. Gjennom sitt arbeid har han bidratt til å skifte søkelyset i konfliktforskningen i retning av andre typer institusjoner enn de som vanligvis får oppmerksomhet, som nasjonalstat og demokrati. [...] Wig har markert seg som en forsker i den internasjonale forskningsfronten, og nasjonalt som en aktiv formidler og debattant. "

På spørsmål om hvorfor han prioriterer både forsking og formidling, svarer Tore Wig:

- Jeg prioriterer både forskning og formidling fordi jeg mener begge deler er viktig. Formidling bør følge forskningen tett, og aldri være frikoblet fra den internasjonale forskningsfronten. I min erfaring får man mye igjen for å formidle, både faglig, fordi det genererer spennende debatter som man ofte lærer noe av, og det gir også status og annerkjennelse. Men viktigst av alt har det en iboende verdi, fordi jeg er opptatt av å diskutere tingene jeg er opptatt av med den brede offentligheten. Jeg er opptatt av at formidling ikke er en enveissamtale hvor forskeren avleverer sin kunnskap uten å gå i dialog med resten av samfunnet, det skal være en aktiv diskusjon mellom den som formidler og resten av offentligheten.

Viktig kunnskap om hjernen for helse og velvære

- Nansen bidro  til et nøkkelfundament som moderne nevrovitenskap er bygget på

- Jeg er dypt beæret over å ha blitt valgt som mottaker av denne prisen. Som en som studerer hjernen, er denne anerkjennelsen spesiell ettersom den er oppkalt etter Fridtjof Nansen. Mens mange kjenner Nansen for hans polarekspedisjoner eller humanitære arbeid, bidro han også tidlige med banebrytende bidrag til nevrovitenskapen. Hans arbeid utfordret ikke bare de rådende ideene på hans tid, men bidro også til et nøkkelfundament som moderne nevrovitenskap er bygget på. Denne prisen er også en anerkjennelse av det harde arbeidet som våre kolleger og samarbeidspartnere legger ned, og det utmerkede forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo, sier Daniel Quintana.

 I komiteens innstilling heter det blant annet: "Quintana er en ung medisinsk forsker som har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin forsking på virkningene av hormonet oksytocin på helse og velvære. Oksytocin er et hormon som produseres naturlig i hjernen og distribueres til hele kroppen. [...] Quintanas forskningsresultater representerer en fremragende originalitet og en vitenskapelig aktivitet på et høyt internasjonalt nivå. Daniel Quintana er en verdig vinner av Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere."

På spørsmål om hva som motiverer ham; både til å forsk og formidle svarer Quintana: - Mitt arbeid er først og fremst motivert av en dyp nysgjerrighet på hvordan hjernen koordinerer menneskelig atferd. Hjernen og dens systemer er utrolig komplekse, og det er fortsatt så mye å oppdage. Forskning og kommunikasjon går hånd i hånd for meg. Jeg mener at et forskningsprosjekt ikke skal stoppe når en artikkel er sendt inn; vårt arbeid bør kommuniseres til andre forskere og til publikum. Med den økende fremveksten av feilinformasjon på nettet, er det viktigere enn noen gang at forskere deler og diskuterer arbeidet sitt med et bredt publikum».

Pia Lane får hoved-belønningen

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning deles ut av Nansenfondet. Belønningen tildeles norske forskere, eller forskere fast bosatt i Norge, som har levert vitenskapelige bidrag av internasjonal betydning på meget høyt nivå. Belønningen skal gå til en aktiv forsker for å stimulere videre arbeid.

Hoved-belønningen består av 300.000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen for fremragende forskning og går i år til Pia Lane, som er professor ved Senter for flerspråklighet ved Det humanistiske fakultet. Hun får prisen blant annet for sin innsats som sentralt medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen.  

Belønningen deles ut hvert år, men alternerer mellom humaniora & samfunnsvitenskap og realfag & medisin. I 2024 deles belønningen ut innen humaniora og samfunnsvitenskap.

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere deles ut i begge klasser (realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap). Den består av 75 000 kroner og et diplom. Ellers gjelder samme regler som for Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning.

Av Gro Lien Garbo
Publisert 7. mars 2024 08:03 - Sist endret 13. mars 2024 11:16