Andrea Varga Weme får Våg å vite- prisen for hovedoppgaven: «Grønn lykke - En kvalitativ undersøkelse av bærekraftige livsvalg". Prisen deles ut i kategorien «Psykologi (master og profesjonsstudiet)»
- Psykologi er ikke bare er et klinisk fag med sterke forbindelser til medisinsk og nevrologisk forskning, men også et samfunnsfag som kan brukes til å forstå viktige samfunnsfenomener i vår tid.
Jeg tror at det noen ganger er fort å glemme, da denne retningen av fagfeltet har opplevd stor vekst og framgang den siste tiden, sier Varda Weme.
Hun mener at det betyr at også at kvalitativ metode blir anerkjent som et legitimt verktøy for å undersøke viktige samfunnsfenomener i et psykologisk perspektiv.
Jeg tenker at det er viktig i en tid hvor kvantitative metoder ofte blir løftet fram som gullstandarden for å finne vitenskapelige svar. For å forstå en kompleks verden med stor variasjon av fenomener og problemer best mulig, trenger vi et mangfold av vitenskapelige perspektiver og metoder.
Hvorfor valgte du dette temaet?
- Jeg valgte å skrive om å leve bærekraftig fordi jeg lenge har vært engasjert i miljøbevegelsen, og vært opptatt av klimakrisa på et politisk og et personlig plan. Det har lenge forundret meg at veldig mange er enige om at klimakrisa er reell og kjempeviktig å gjøre noe med. Samtidig som de fleste av oss ikke gjør noe med det. Klimapsykologisk forskning har tidligere sett mye på hva som kan være grunnene til at klimakrisa er vanskelig å agere på for folk. Men det finnes også mange gode eksempler på at noen klarer å gjøre enorme endringer i bærekraftig endring i eget liv. Fordi kunnskap om hva som funker kan være lettere å ta imot og handle på enn kunnskap om hva man gjør feil, ønsket jeg å få fram hvordan mennesker som har gjort bærekraftige livsendringer får det til.
Hva er det viktigste du har funnet ut?
- Det var mange spennende og viktige ting informantene fortalte om gjennom intervjuprosessen, men hvis jeg skal trekke fram noe tror jeg kanskje at de to aller viktigste tingene var
Fra juryens begrunnelse:
Andrea Varga Wemes oppgave omhandler psykologiske motiver som muliggjør en bærekraftig livsstil. Gjennom intervjuer med innbyggere i den grønne økolandsbyen i Huldal og Bærekraftig Liv-bevegelsen i Bergen tar Weme en viktig og forfriskende tilnærming til bærekraft og klimakrisen som har hatt en tendens til å fokusere på de psykologiske barrierene som hindrer folk fra å engasjere seg. Weme snur ting rundt og spør hvilke faktorer som utløste informantenes egne valg i livet om å leve mer grønt. De lesverdige svarene hun gir oss bør være av stor interesse og verdi både for forskersamfunnet og beslutningstakere, for å overbevise en større andel av befolkningen om å gjøre betydelig forandringer i sine liv - på vegne av seg selv og kloden
-
Informantene synes at det var gøy å leve bærekraftig. De følte at endringen hadde økt livskvaliteten deres, at de levde mer meningsfulle liv i tråd med hvordan de ønsket å leve og med bedre samvittighet. I tillegg levde de bærekraftig på ganske ulike måter. Det finnes ingen fasit for hvordan leve bærekraftig som man må godta eller forkaste. For informantene var det viktig at de hadde rom og støtte til å finne sin måte å gjøre det på i sitt tempo. Da var livsendringen indre motivert - noe de hadde genuint lyst til å gjøre. Dette er interessant med tanke på den gjengse oppfatningen av at man må "skjerpe" seg for å leve miljøvennlig og kanskje forringe livskvaliteten sin. Psykologisk forskning har faktisk indikert at selvkontroll kan være en ikke-fornybar ressurs, så om man hele tiden hadde måttet bruke selvkontrollen for å leve miljøvennlig, er det ganske sannsynlig at man ikke ville holdt ut med livsendringene i lengden. I utvalget var det tvert om - de var mer fornøyd med livene sine enn før, og synes at det var motiverende i seg selv å gjøre bærekraftige endringer. Når det er sagt, måtte det litt selvkontroll til i det de bestemte seg for å ta nye valg, men etterhvert ble de nye gjøremåtene noe de var fornøyd med.
-
Det som ble nevnt som den største motivasjonen for å fortsette med den bærekraftige livsstilen var ikke "å leve miljøvennlig" i seg selv, men at denne levemåten var mer sosial og mindre ensom. Informantene fortalte at de ble kjent med mange flere i nærområdet sitt og at de var sammen med hverandre på en mer meningsfylt måte enn før - fordi de jobbet sammen mot et felles mål alle opplevde som viktig.
Hva er framtidsplanene/ drømmene dine?
- Framtidsdrømmene mine går selvfølgelig ut på å kunne bidra til at vi klarer å skape et bærekraftig samfunn før det er for sent. Jeg håper at det byr seg flere anledninger for å jobbe med klimakrisa fra et psykologisk vitenskapelig perspektiv. Jeg har veldig mange ideer og drømmer om spennende forskningsprosjekter, så om noe av dette ble gjennomført hadde det vært en drøm i oppfyllelse. I tillegg er jeg også interessert i det brytningsfeltet i psykologien mellom faget som samfunnsanalyse og det kliniske. Hva gjør det med oss som mennesker å leve etter en samfunnsnorm som i stor grad er på kollisjonskurs med verden og i siste instans kan skape vår egen apokalypse? Jeg vil gjerne undersøke nærmere hvordan en bærekraftig livsstil henger sammen med psykisk helse.