- Det er veldig hyggelig å få en slik anerkjennelse. Jeg synes det er viktig at skeiv aktivisme blir satt på dagsorden, sier Eli Ramsvik Melby, som er en av årets fire Våg å vite-prisvinnere ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet. Prisen blir tildelt masteroppgaver som kombinerer høy faglig kvalitet med mot til å utfordre etablerte sannheter i samfunnet.
Eli Ramsvik Melby får Våg og vite-prisen for sin masteroppgave i sosiologi: «Identity Struggles – LGBT activism in Morocco». Prisen er innenfor kategorien «Development geography; organisasjon, ledelse og arbeid; sosiologi; samfunnsgeografi; sosialantropologi»
Hvorfor valgte du dette temaet til din masteroppgave?
Jeg ble kjent med store deler av det politisk aktive miljøet i Marokkos hovedstad Rabat da jeg var praktikant på den norske ambassaden i 2015. Der møtte jeg en gruppe unge LHBT(lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle) -aktivister og ble nysgjerrig på hvordan de arbeidet for seksuelle minoriteters rettigheter. I Marokko er homofili ulovlig med en strafferamme opptil 3 år og seksuelle minoriteters rettigheter regnes ikke som en grunnleggende rettigheter.
LHBT-gruppen var på mange måter marginalisert innenfor det uformelle politiske landskapet i Marokko. Hvordan jobber man for en sak som er ulovlig og som medfører at arbeidet i seg selv er usikkert og potensielt farlig? Og hva driver aktivistene til å fortsette med dette arbeidet selv om målet, å avkriminalisere homofili, kan sies å være nesten umulig å nå? Da jeg senere begynte på mastergrad i Oslo, innså jeg at det har blitt gjort veldig få studier på LHBT-organisasjoner og skeiv aktivisme i Nord-Afrika. Dette bestemte jeg meg for å gjøre noe med ved å skrive denne masteroppgaven.
Hva er dine viktigste funn?
Jeg fant at aktivistene har etablert abstrakte og konkrete rom i gruppen - solidaritets- og erfaringsrom, som styrker deres agens som aktivister. Innen disse trygge rommene materialiseres et alternativ til det samfunnet de lever i. Identitet produseres her, men det er ikke nødvendigvis en "queer" identitet: Det handler like mye om en identitet som aktivist og endringsaktør. Dette driver medlemmene videre i arbeidet.
Å kjempe for seksuelle minoriteters rettigheter er vanskelig når kampen i seg selv har negativ påvirkning på denne gruppens sosiale levekår.
Gruppen blir ansett som LHBT-aktivister, og de kan ikke jobbe i det offentlige i frykt for represalier. Nettverk av LHBT-personer og allierte er derfor helt nødvendig for å få gjennomført arbeid. Statlig undertrykking gjør det umulig å jobbe direkte opp mot LHBT-befolkningen. For å redusere risiko er store deler av arbeidet derfor usynliggjort.
Denne (u)synligheten en grunnleggende dimensjon i gruppens virke. Å være synlige som LHBT-aktivister var viktig for å kunne motta finansiering fra Vestlige institusjoner, og for å utøve press på den Marokkanske staten. Samtidig kunne denne synligheten utgjøre et "identitetsdilemma" for gruppa, i den forstand at fiendtlige aktører (religiøse ledere, politikere og statlige medier) kunne øke stigma rundt LHBT-identiteten. Å kjempe for seksuelle minoriteters rettigheter er vanskelig når kampen i seg selv har negativ påvirkning på denne gruppens sosiale levekår.
Hva er dine fremtidsplaner?
Jeg ønsker å fortsette med forskning innenfor sosiale bevegelser og skeiv aktivisme.
Utdrag fra begrunnelsen:
Eli Ramsvik Melbys oppgave er en original studie basert på et godt feltarbeid blant franskspråklige aktivister i Marokkos hovedstad Rabat. Melby har her studert hvordan en organisasjon som arbeider for LGBT-befolkningens menneskerettigheter – altså lesbiske, lesbiske, homofile, biseksuelle og transkjønnede - manøvrerer i et land der det er forbudt å være homofil.
Melbys sterke empiriske arbeid blant informanter som ikke ønsker å bli gjenkjent, matches med god teoretisk oversikt og kreativitet, og sluttresultatet blir svært godt.