Det samfunnsvitenskapelige fakultet er og skal fortsatt være en viktig og synlig del av Universitetet i Oslo. Fakultetet har mange svært gode enkeltforskere og forskergrupper som hevder seg godt så vel nasjonalt som internasjonalt. Fakultetet har også mange engasjerte og svært gode undervisere og mange attraktive studieprogrammer som tiltrekker seg studenter med forutsetninger for å få godt faglig utbytte av studiene. Videre har fakultetet en svært kompetent administrasjon og solid økonomi. I kommende periode ønsker vi å bygge videre på det gode arbeidet som utføres og samtidig utvikle fakultetet som forskningsmiljø og som undervisnings- og læringsarena. Vi ønsker også å styrke fakultetet som en synlig bidragsyter til offentlig debatt og det nasjonale og internasjonale kunnskapssamfunnet.
Samfunnet står overfor mange utfordringer som krever samfunnsvitenskapelig kunnskap og forskning av høy kvalitet. Aktuelle eksempler er klimaendring og grønn omstilling, inkludering av barn og unge, demokratiutfordringer, økonomisk og sosial ulikhet både nasjonalt og internasjonalt, teknologisk utvikling, demografiske endringer i befolkningen, psykisk uhelse, pandemi og andre kriser, migrasjon og verdimangfold. Vi ønsker å legge til rette for at fakultetet den neste fireårsperioden videreutvikler, forvalter og formidler samfunnsvitenskapelig kunnskap gjennom solid forskning og forskningsbasert utdanning og bidra til at denne kunnskapen tas i bruk.
I den neste fireårsperioden ønsker vi spesielt å arbeide med de følgende sakene:
Forskning og forskerutdanning
Fakultetet er og skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass for norske og internasjonale forskere med ambisjoner om å flytte på kunnskapsfronten og løse relevante problemstillinger. Et overordnet mål er å legge forholdene til rette for forskning av fremragende kvalitet og med relevans for de store samfunnsutfordringene.
- Kunnskapssamfunnet og den akademiske friheten er under press internasjonalt. Samfunnets tillit til etablert kunnskap og til forskning som virkemiddel for å utvide kunnskapsfronten er avhengig av åpenhet. Sammen med UiO sentralt og enhetene vil vi jobbe for at våre ansatte både har oppdatert kunnskap om og forutsetninger for å oppfylle samfunnets og finansiørers forventninger om åpenhet i forskningen. Dette inkluderer rutiner for effektiv og sikker håndtering og deling av forskningsdata samt tilgjengeliggjøring av metoder, resultater, publikasjoner og andre utfall av forskningen.
- For å sikre den høye kvaliteten på forskningen ved fakultetet vil vi fortsette arbeidet for at våre ansatte har tilgang til relevant og oppdatert forskningsinfrastruktur. Dette gjelder både vitenskapelig utstyr og labfasiliteter, digitale verktøy og kompetanse. For å styrke finansieringsmulighetene for forskningsinfrastruktur for samfunnsvitenskapene vil vi jobbe for at sentrale og nasjonale definisjoner av forskningsinfrastruktur dekker behovene ved fakultetet.
- Fakultetet har lykkes godt med konkurranseutsatte søknader om ekstern finansiering, både fra Norges forskningsråd (NFR) og andre finansiører, som Det europeiske forskningsrådet (ERC). Akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp, og fakultetet har vært spesielt opptatt av finansieringsordninger som ikke legger strenge føringer på forskernes valg av tema og problemstilling. Regjeringen har varslet en gjennomgang av forskningssystemet, og NFR har nylig gjennomgått store endringer. Hvordan disse omstillingene påvirker fakultetet er uklart. Fremover vil det være viktig å utnytte både frie og tematiske finansieringsordninger, og vi vil arbeide for at fakultetets ansatte skal ha tilgjengelig informasjon om bredden av nasjonale og internasjonale virkemidler for ekstern finansiering.
- Innføring av karantenebestemmelser i NFR har aktualisert verdien av gode interne søknadsprosesser og kvalitetssikring. Vi vil jobbe for å videreutvikle og styrke det gode samarbeidet mellom forskere og forskningsadministrasjon i utviklingen av relevante og konkurransedyktige søknader.
- Veksten i eksternt finansierte prosjekter påvirker fagutviklingen ved grunnenhetene. Vi vil arbeide for å bevisstgjøre alle involverte parter om betydningen av at søknader om ekstern finansiering støtter opp under en ønsket fagutvikling, en hensiktsmessig stillingsstruktur og effektiv arealbruk.
- Ikke all forskning ved fakultetet er naturlig å organisere som store eksternt finansierte prosjekter. For å sikre bredden og mangfoldet i forskningen vil vi arbeide for gode rammevilkår ved grunnenhetene også for forskning som ikke organiseres på en slik måte.
- Vi ønsker å legge til rette for at ansatte skal kunne arbeide med problemstillinger som krever kunnskap fra mer enn ett fagområde. Vi vil identifisere eventuelle hindre for samarbeid mellom ulike enheter og jobbe konstruktivt med disse og UiO sentralt for i størst mulig grad å legge til rette for flerfaglig samarbeid der problemstillingen krever det.
- Forskeropplæringen ved fakultetet skal utvikle forskere med oppdatert kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å utføre forskning av høy kvalitet og bidra til å identifisere og løse viktige samfunnsoppgaver, både i og utenfor akademia. Vi vil fortsette det viktige arbeidet med å synliggjøre kompetansen som fakultetets kandidater på PhD-programmet kan bidra med i arbeidslivet.
- Opplæringsdelen av fakultetets PhD-program består av en kombinasjon av felles fakultetsemner og studieretningsspesifikke emner. Vi vil følge opp det pågående kvalitetssikringsarbeidet av PhD-programmet og fortløpende vurdere behovet for endringer i fellesemnene og hvordan disse kan supplere de fagspesifikke emnene på best mulig måte.
- Postdoktorene er en viktig og voksende gruppe ved fakultetet. Vi vil jobbe for å støtte karriereutviklingen og sikre gode arbeidsbetingelser for fakultetets postdoktorer.
Utdanning
Det overordnede målet for all undervisning ved fakultetet er å utdanne kandidater med solid samfunnsvitenskapelig kunnskap og kvalifikasjoner og høy bevissthet om egen kompetanse. Fakultetet skal tilby forskningsbasert undervisning av høy faglig kvalitet både på norsk og engelsk. Utsynsmeldingen gir universitetene et større ansvar for å utdanne kandidater arbeidslivet etterspør og dimensjonere studieprogrammene på en måte som bidrar til å realisere dette målet. Samtidig får vi tydelige signaler om at vi neppe kan regne med nye studieplasser fremover.
- Kompetansen fakultetets studenter opparbeider seg gjennom studiene er etterspurt i arbeidsmarkedet, og vi vil arbeide for at fakultetets studieprogrammer fortsatt setter studentene godt i stand til å lykkes på det arbeidsmarkedet som møter dem etter avsluttede studier.
- En viktig betingelse for å lykkes i arbeidsmarkedet er at studentene har høy kompetansebevissthet. Vi vil arbeide for at studentenes kompetansebevissthet blir en integrert del av all undervisning. Vi ønsker også å videreutvikle, sammen med grunnenhetene og relevante deler av arbeidsmarkedet, undervisningstilbud som gir våre studenter anledning til å erfare egen kompetanse i løpet av studietiden og slik bidra til å gi studentene større innsikt i egen kompetanse, egne faglige interesser og akademiske målsettinger. Deler av dette arbeidet må skje i dialog med UiOs karrieretjenester, som er under omorganisering. Vi vil arbeide for å finne hensiktsmessige samarbeidsformer med disse tjenestene.
- Som ledd i en strategi for å sikre fakultetets arbeidslivsnettverk vil vi, i samarbeid med grunnenhetene, videreutvikle og styrke etter- og videreutdanningstilbudet og støtte utviklingen av et velfungerende alumninettverk.
- Sammen med Eilerts læringsnettverk EILIN vil vi bistå fakultetets undervisere i å være innovative i sin undervisning og oppmuntre til og legge til rette for bruk av studentaktive undervisnings- og eksamensformer tilpasset dagens muligheter og utfordringer med digitale verktøy og kunstig intelligens. Vi vil også skape gode rom for undervisningssamarbeid, erfaringsutveksling og kollegaveiledning. Vi vil jobbe tett sammen med Utdanningsledermøtet og Forum for studiespørsmål for å realisere disse målsettingene.
- Endringer i gradsforskriften har åpnet for at andre læresteder enn UiO, UiB, NTNU og UiT kan tilby profesjonsutdanning i psykologi. Det er svært ressurskrevende å bygge opp fagmiljøer og tilhørende forskningsinfrastruktur som er robuste nok til å kunne tilby forskningsbasert profesjonsutdanning i psykologi, og det er allerede knapphet på relevante fagpersoner innenfor flere av de fagområdene som inngår i profesjonsutdanningen i psykologi. Samtidig er det vanskelig å rekruttere psykologer mange steder i Helse Sør-Østs område. Dekanatet vil aktivt støtte PSIs arbeid med å endre studieplanen for profesjonsutdanningen på måter som legger til rette for at UiO, i tett samarbeid med helseforetakene, kan utdanne psykologer for hele Helse Sør-Østs område.
Kunnskap i bruk
Svært mange av vår tids viktigste samfunnsutfordringer krever oppdatert samfunnsvitenskapelig kunnskap. Det er et mål at fakultetets forskning tas i bruk av relevante aktører.
- Det er lang tradisjon for at våre ansatte bidrar til samfunnsendringer gjennom deltakelse i offentlige råd og utvalg mm., og vi vil oppmuntre de ansatte til slik deltakelse. Vi vil også arbeide for at de ansatte bidrar i den offentlige debatten om temaer de har forskningsbasert kunnskap om.
- Vi vil arbeide for å konsolidere UiOs forståelse av at innovasjonsbegrepet også favner samfunnsinnovasjon. UiOs insentiv- og støtteordninger må oppleves som relevante for forskning med innovasjonspotensiale også ved vårt fakultet. Vi vil støtte arbeidet med å knytte den pågående forskningen ved fakultetet til samfunnsinnovasjonsprosjekter og til UiOs øvrige innovasjonsarbeid, og vi vil mobilisere til deltakelse i innovasjonsprogrammene SPARK Norway og SPARK samfunnsinnovasjon.
Organisering og arbeidsmiljø
Fakultetet bygger på en desentralisert organisasjonsform, og grunnenhetene har stor grad av autonomi. Denne organiseringen skaper gode vilkår for strategisk fagutvikling i sterke fagmiljøer med etablerte kvalitetskrav. Denne organiseringen forutsetter robuste grunnenheter som kan foreta reelle fagnære prioriteringer og andre fagstrategiske valg. Vi ønsker å videreføre denne desentraliserte organisasjonsformen. Fakultetets økonomi er solid, samtidig som grunnenhetenes økonomiske situasjon varierer noe. Regjeringen har varslet en ny fordelingsmodell til UH-sektoren. UiO vil trolig legge om sin egen fordelingsmodell som en følge av endringer i departementets fordelingsmodell. Fakultetet har et særlig ansvar for tjenester og tiltak som ikke lett skapes i et desentralisert system og der kvaliteten på tjenestene og støttefunksjonene blir bedre ved å samle ressursene.
- Vi vil arbeide for at fellestjenester og administrativ støtte er hensiktsmessig organisert og dimensjonert.
- Vi vil videreføre dialogen med grunnenhetene og arbeidet med å sikre at det over tid er godt samsvar mellom grunnenhetenes økonomiske situasjon og deres aktivitetsnivå.
- Vi vil legge til rette for at arbeidet med en eventuell ny fordelingsmodell på fakultetet skjer på en ryddig og transparent måte.
- Både arbeidsmiljøet og fagutviklingen er tjent med at de ansatte og studentene har variert bakgrunn. Fakultetet har likestillingsutfordringer knyttet til kjønn både blant de vitenskapelig ansatte og i studentmassen, selv om utfordringene varierer en god del mellom ulike grunnenheter og studieprogrammer. Vi vil følge opp det arbeidet som ble gjort i regi av det NFR-finansierte Balanse-prosjektet på fakultetet og ved PSI i forrige styreperiode. Vi vil ha en aktiv holdning til likestillingsutfordringene og jobbe for god kjønnsbalanse i den vitenskapelige staben på alle enheter, samt bedre kjønnsbalanse på fakultetets studieprogrammer.
- Vi støtter Opptaksutvalgets forslag om å erstatte kjønnspoeng med kvoter for det underrepresenterte kjønn på utvalgte studieprogrammer. Ved vårt fakultet vil dette være aktuelt for profesjonsprogrammet i psykologi.
- Vi vil også støtte initiativ for å øke andelen studenter med innvandrerbakgrunn. I tett samarbeid med blant annet skolebesøksordningen og kommunikasjonsressursene ved fakultetet vil vi jobbe aktivt for bred og mangfoldig rekruttering til våre studieprogrammer.
- Fakultetet har arealutfordringer. Oppussingen av Eilert Sundts hus førte til betydelig fortetting, men løste ikke alle arealutfordringene. Vi vil arbeide for at fakultetets arealer er godt utnyttet.