Samfunnsgeografi

Bestill skolebesøk 

Tema 1: Norge sett utenfra: Norske investeringer i utlandet og hva det gjør med den norske samfunnsmodellen

Den norske samfunnsmodellen fremholdes ofte som særegent demokratisk, karakterisert av likhet, tillit og samarbeid. Utenlands har norske statseide selskaper gjennomgått en omfattende internasjonaliseringsprosess de siste tiårene. Opprettelsen av petroleumsfondet i 1990 førte frem til at en betydelig andel av norsk verdiskaping ble flyttet utenfor norske landegrenser. Hva var bakgrunnen for internasjonaliseringen? Hvilken betydning har den hatt for norsk økonomi? Hvordan ser norske statlige investeringer ut i verden? Og hvilke nye perspektiver kan en slik geografisk analyse tilføre vår forståelse av det norske samfunnet?

I dette undervisningopplegget ser vi på norsk samfunnsutvikling fra et internasjonalt perspektiv med ferske eksempler fra norske investeringer i Latin-Amerika – og motstanden som har oppstått. Eksemplene inkluderer De jordløses bevegelse, Latin-Amerikas største sosiale bevegelse i forhold til delvis statlig eide norske selskapet Yara i Brasil, statlig eide Statkraft og mapuche-urfolk sør i Chile og norsk Equinors investeringer i fracking-virksomhet i Vaca Muerta i Argentina.

Vi anvender et samfunnsgeografisk blikk og spør oss hva disse latinamerikanske protestene kan si om nyere norsk samfunnsutvikling.

Kompetansemål

Undervisningsopplegget svarer til følgende kompetansemål:  

• - gjør rede for sammenhengen mellom ressurser, lokalisering av økonomisk aktivitet, globalisering og bærekraftig utvikling, og drøfter årsaker og konsekvenser av dette på ulike geografiske nivåer.
• - analysere samfunnsgeografiske forhold i urfolks bosettingsområder, særlig problemstillinger knyttet til ressursforvaltning og ut fra et globalt nord-sør perspektiv.
• - reflektere over hvordan lokale og globale forskjeller i levekår oppstår.

Tema 2: Byer, bosettingsmønstre og boligmarkedet

Det er for tiden stor press på boligmarkedet i de største byene i Norge, men også i andre vestlige land. Stadig flere mennesker velger å bosette seg i byer og flytter fra distriktene. Dette undervisningsopplegget fokuserer på hvordan bosettingsmønstre har endret seg over tid i både Norge og andre vest-europeiske land.

Mennesker skaper, påvirker og endrer stedene der de bor og arbeider i. Hvilke konsekvenser har endringen i bosettingsmønstre for byer og nabolag? Hvordan er det knyttet til andre sosiale prosesser, som for eksempel endring i alders sammensetning, migrasjon og integrering? Og ikke minst, hvilke konsekvenser har dette for boligmarkedet? Vi svarer på disse spørsmål med eksempler fra blant annet Oslo og Amsterdam.

Kompetansemål

Undervisningsopplegget svarer til følgende kompetansemål: 

• - Gjøre rede for årsaker og endringer i bosetting og flyttemønstre nasjonalt og internasjonalt og drøfte muligheter, utfordringer og konsekvenser av migrasjon
• - Beskrive hvordan byer har utviklet seg i ulike deler av verden, og drøfte hvordan man planlegger bomiljøer for framtiden som sikrer gode sosiale, økonomiske og miljømessige forhold
• - Reflektere over hva sted og stedsidentitet er, og hvordan disse kan endre seg over tid