I OECD-land har både rike og fattige familier blitt mer geografisk samlet de siste 40 årene. Dette øker forskjellene mellom nabolag og endrer dynamikken i nærmiljøet. Hvilken betydning har dette for utviklingen av vår psykiske helse? I denne forskningsgruppen vil vi undersøke hvordan egenskaper ved nabolaget du vokser opp påvirker deg gjennom hele livsløpet.
Vi vil se nærmere på hvorvidt genetiske karakteristikker som går i arv mellom foreldre og barn kan variere på tvers av nabolag, og undersøke koblingen mellom lav sosioøkonomisk status og dårlig mental helse. Her vil vi særskilt undersøke om mentale lidelser fører til nedadgående sosial mobilitet eller om det er lav sosioøkonomisk status gir oss dårligere mental helse.
Vårt mål er å estimere:
-
I hvilken grad psykiske helseproblemer varierer i ulike geografiske områder i Norge (grunnkrets, delområde og kommune).
-
I hvilken grad faktorer som genetikk og miljø varierer i ulike geografiske områder, og om denne variasjonen kan forklares av karakteristikker ved de geografiske enhetene.
-
I hvilken grad overføringen av genetiske og miljømessige faktorer mellom foreldre og barn på tvers av generasjoner varierer i ulike geografiske områder i Norge, og om denne variasjonen kan forklares av karakteristikker ved de geografiske enhetene.
-
Hvor mye foreldre og barns mentale helse påvirkes av sosiale årsaker eller sosial seleksjon på tvers av tid og sted, samt undersøke karakteristikker ved individet, familien, nabolaget eller kommunen.
Slik jobber vi
Vi vil kombinere data fra Statistisk Sentralbyrå (alle nordmenn levende eller døde med unike ID-numre; utdanning, inntekt, andre sosioøkonomiske variabler, bosted og stamtavle), med data fra den Norske Mor, Far og Barn-undersøkelsen (mental helse i 110 000 foreldre-barn trioer; molekylærgenetiske- data for 240 000 individer).