Rusmiddelmisbruk har store konsekvenser for menneskers helse og livskvalitet. I denne forskningsgruppen undersøker vi de sosiale og politiske faktorene som påvirker rusbruk og mental helse, og belyser den største reformen narkotikapolitikken står foran siden etableringsfasen på 1960-tallet: Rusreform – fra straff til hjelp.
Regjeringens foreslåtte rusreform vil flytte samfunnets ansvar for bruk og besittelse av illegale rusmidler fra justissektoren til helsetjenesten. Dermed vil rusproblematikken først og fremst ses på som en helseutfordring, og ikke et straffepolitisk anliggende.
Forskningsspørsmål
-
Hvilke politiske prosesser har ledet frem til reformen?
- Hvordan har det strafferettsbaserte narkotikapolitiske systemet faktisk virket?
- Hva er de ulike bruksformene for legale og illegale rusmidler?
- Hvordan har politi og rettsapparat så langt sanksjonert bruk og besittelse av illegale stoffer?
Slik jobber vi
For å undersøke disse spørsmålene vil vi bruke en rekke ulike framgangsmåter:
- Dokumentanalyse av sentrale offentlige utredninger (NOU’er) og høringsuttalelser.
- Intervjuer med nøkkelpersoner i den politiske prosessen.
- Ulike surveys og registerdata, blant annet et populasjonsbasert datasett med et longitudinelt design.
- En rekke studier basert på kvalitative intervjuer og etnografisk feltarbeid.