Mange psykiske lidelser oppstår i barndommen og ungdomstiden, men vi vet fortsatt lite om årsakene og mekanismene til dette. Vår målsetning i denne forskningsgruppen er å bidra til ny kunnskap om hvorfor, hvordan, når og for hvem forskjellige påvirkningsfaktorer og nevrokognitive utviklingsprosesser leder til dårlig eller god psykisk helse.
Våre forskningsspørsmål:
- Hvordan henger utviklingen av hjernen og kognisjon sammen med utviklingen av psykisk helse og livskvalitet?
- Hvordan påvirker genetiske, sosioøkonomiske og psykososiale forhold vår nevrokognitive utvikling og fører til økt risiko eller resiliens for psykiske helseplager?
- Hvordan varierer effektene av genetiske faktorer og miljøfaktorer som en funksjon av kontekst og alder?
- Kan kjønnsforskjeller i hjernen og dens utvikling hjelpe oss til å forstå kjønnsforskjeller i forekomsten, klinisk uttrykk og forløp av psykiske problemer?
Slik jobber vi:
Vi studerer utviklingen av hjernens struktur og funksjon ved hjelp av hjerneavbildningsteknikker, spesielt magnetresonanstomografi (MR) og elektroencefalografi (EEG). Dette gjør vi både i longitudinelle studier hvor de samme individene følges over tid og ved å benytte store internasjonale datasett. Hjerneavbildningsdataene analyseres ved bruk av avanserte programvarer, og dette kombineres med komputasjonelle metoder for å identifisere mønstre i data og strukturell ligningsmodellering.
Implikasjoner:
Økt kunnskap om nevrokognitive utviklingsprosesser kan gi oss bedre forståelse av mekanismene som ligger bak utviklingen av psykiske helseplager, og dermed på sikt bidra til å forbedre effektive forebyggingstiltak og intervensjoner.
