Anorektikeres kroppsbilde svinger

I sin doktoravhandling viser Ester Marie Stornes Espeset at slike kroppsbildeforstyrrelser er langt mer komplekse og dynamiske enn tidligere beskrevet. Resultatene tyder blant annet på at anorektikeres syn på egen kropp varierer med kontekst og følelser.

Espeset har analysert kvalitative intervjuer med 32 kvinner i alderen 19 - 39 år som har eller har hatt en anoreksidiagnose. Formålet var å få mer kunnskap om hvordan anorektikere selv opplever og tenker om fenomenet forstyrret kroppsbilde.

Realitetssvikt

Espeset mener resultatene fra studien viser at anoreksi er en langt mer sammensatt diagnose enn det forskere og behandlere har vært klar over.

– Anorektikere slanker seg ikke for å få en perfekt kropp. De har alvorlige forstyrrelser i oppfatningen av egen kropp og opprettholder derfor en altfor lav vekt, sier Espeset.

Hun viser til at det er svært komplekse psykologiske prosesser involvert i kroppsbildeforstyrrelser.

– Mange jenter er generelt misfornøyde med utseendet, men det er ikke det samme som å ha et forstyrret kroppsbilde. Det er stor forskjell på å være litt misfornøyd med kroppen og ha et bilde av sin egen kropp som klart brister med realiteten.

Ustabilt kroppsbilde

Et av funnene i undersøkelsen er at pasienters kroppsbilder varierer mye, med tid, sted og sammenhengen pasienten befinner seg i. En anorektiker kan oppleve seg som tynn i det ene øyeblikket og stor eller overvektig i det neste.

I undersøkelsen redegjør pasientene for hvordan følelsene påvirker opplevelsen av egen kropp. I en nøytral situasjon erkjenner de at de er undervektige. Når de føler seg deprimerte eller opplever angst og uro ser de seg selv som større enn de er.

Det tyder på at regulering av følelser har betydning for kroppsbildet til anorektikere.

Bedre behandling

Undersøkelsen viser også at det er stor variasjon i alvorlighetsgrad av kroppsbildeforstyrrelsene.

– Resultatene gjør oss i stand til å gradere kroppsbildeforstyrrelser hos ulike pasienter. Dermed får vi en pekepinn på hva vi skal snakke med den enkelte pasient om, fortsetter Espeset.

I studien skiller forskerne mellom tre typer kroppsbildeforstyrrelser, som innebærer ulike typer behandling:

• Vrangforestilling: Den mest alvorlige kroppsbildeforstyrrelsen. Noen kvinner med anoreksi er overbevist om at de er store eller overvektige, til tross for at de er alvorlig undervektige. Bilde av seg selv brister klart med realiteten.

• Dissosiasjon: Andre kvinner med anoreksi opererer med to separate oppfatninger av egen kropp. De skiller mellom fornuft og følelser. Fornuften forteller at de er undervektige, men likevel føler de seg for store.

• Benekting: En del kvinner med anoreksi har ikke forstyrret opplevelse av kroppens størrelse, men benekter likevel risikoen ved å være undervektig, eller det faktum at de er for tynne. Kvinnene ser at de er tynne, men mener likevel at det er normalt.

– Pasienter med samme diagnose kan altså ha nytte av ulike typer behandling, avslutter Espeset.

Professor II ved Psykologisk institutt, Arne Holte, er assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og prosjektleder for undersøkelsen.

– Dette er en av få undersøkelser som har studert anoreksi ut fra pasientenes perspektiv. Vi har fått bedre kunnskaper om de komplekse psykologiske prosessene som medvirker ved anoreksi. Denne kunnskapen trengs for få til en behandling og forebygging som i større grad tar hensyn til pasientenes egne erfaringer, sier Holte.