Karl Halvor Teigen høster prisen for artikkelen "Is a sigh just a sigh? Sighs as emotional signals and responses to a difficult task" publisert i Scandinavian Journal of Psychology i 2008.
Banet ny vei
Bakgrunnen for vinnerartikkelen er at han ville vise psykologistudenter på profesjonsstudiet hva man kan gjøre med et nytt fenomen, som det ikke finnes mye forskning på.
– Jeg sjekket litteraturen på sukk og fant nesten ingen empiriske studier av sukket, selv om det er et såpass vanlig og hørbart fenomen. Andre emosjonelle uttrykk som latter og gråt var derimot behørig utforsket, forteller Teigen.
Det første studentene gikk i gang med var å finne ut hva folk selv tenker om sukk, basert på spørreskjemaer. Gjennomgående svarte deltakerne at de forbandt sukk med oppgitthet og resignasjon. Andres sukk ble gjerne fortolket som tegn på sorg, mens egne sukk ble opplevd som et uttrykk for å gi opp noe.
– Dette ledet oss til hypotesen om at sukket uttrykker en form for erkjennelse, idet man har håpet, tenkt eller prøvd på noe, men ikke fått det til og dermed må gi opp, forberede nye forsøk eller eventuelt begynne helt på nytt igjen, fortsetter han.
Konstruerte sukkesituasjoner
For å teste hypotesen arrangerte Teigen og studentene potensielle sukkesituasjoner, der forsøksdeltakerne måtte gi opp noe. For ikke å gjøre det veldig emosjonelt ble deltakerne gitt to kognitive oppgaver; én svært vanskelig og én uløselig, og sukkene lot ikke vente på seg.
– Nesten alle sukket, men ikke alle husket å ha sukket, da vi spurte dem etterpå og avslørte at det var sukkene vi var interesserte i, og ikke hvordan oppgaven ble løst.
Teigen og studentene konkluderte med at sukket uttrykker en erkjennelse av restart, når man gir opp et forsøk og må prøve på nytt igjen.
Få utfordrer Teigens "sighcology"
– Det såkalte "lettelsens sukk" kan også betegne en situasjon, der man må omstille seg, fordi man slipper å gjøre noe man har gruet seg til, legger han til og håper noen vil utfordre hypotesen med et oppfølgingsstudie.
– Et belgisk forskerteam gransker sukket i en fysiologisk studie. De ser på sukket i sammenheng med forskjellige måter mennesker puster på. Ellers har jeg ikke hørt om noen som tør å utfordre vår tese, smiler Teigen.
I eksklusivt selskap
Det er lenge siden norske forskere har mottatt Ig Nobelpris, men I 1995 vant Martha Kold Bakkevig folkehelseprisen for sin studie "Impact of Wet Underwear on Thermoregulatory Responses and Thermal Comfort in the Cold". Studien handlet om konsekvensene av å gå med vått undertøy i kulda og konkluderer blant annet med at vått undertøy kan gi en signifikant avkjølingseffekt.
1996 var et stort år for norske forskere. Anders Baerheim og Hogne Sandvik vant biologiprisen for sin studie "Effect of ale, garlic, and soured cream on the appetite of leeches”, som ble publisert i prestisjetunge British Medical Journal.
Samme år vant Harald Moi prisen i kategorien offentlig helse for sin artikkel "Transmission of Gonorrhea Through and Inflatable Doll”, som ble publisert i tidsskriftet Genitourinary Medicine. Artikkelen beskriver en episode der to sjømenn delte på en oppblåsbar dukke, og hvor den ene ble smittet av den andres gonoré. Episoden er det eneste kjente tilfellet av gonorésmitte via en dukke.
I 1999 vant professor Arvid Vatle fra Stord Ig Nobelprisen i medisin for sin uhøytidelige studie av beholdere for urinprøver. I ett år samlet Vatle på alle de ulike beholderne som pasienter tok med urinen sin i, og endte opp med 110 ulike beholdere, blant annet et peanøttsmørglass og en deodorantflaske. Den mest populære beholderen var tomme tomatpuréglass, og i løpet av året mottok Vatle 17 slike med urin.
12 år senere er Norge igjen representert med Karl Halvor Teigen.