Europa og Norge opplever nå en flodbølge av flyktninger fra Syria, men også fra andre konfliktområder i Midtøsten og Afrika. Hvordan vi skal ta imot flyktningene er blant spørsmålene som diskuteres over hele Europa nå.
En ny studie fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Harvard viser at vi kommer langt på vei ved å skape fellesskapsfølelse.
– I stedet for å overlate integreringsansvaret til flyktningene selv, må vi behandle dem som medmennesker og inkludere dem i det daglige, sier doktorgradsstipendiat Jonas R. Kunst.
Holdninger til muslimske innvandrere
Men det er lettere sagt enn gjort. For selv om det i dag bor over 800.000 første- eller andregenerasjonsinnvandrere i Norge, tyder forskningsresultatene på at mange mener de har lite til felles med dem.
– Det norske samfunnet har endret seg enormt de siste femti årene og blitt langt mer multikulturelt. Men måten vi skiller mellom «oss» og «dem» på, har ikke endret seg like raskt, sier Kunst, som er hovedforfatter bak studien.
Disse holdningene påvirker integreringsviljen: Jo større skille hver enkelt av oss setter mellom etniske nordmenn og innvandrere, desto mindre villige er samfunnet til å bruke ressurser på integreringstiltak, ifølge undersøkelsene som er gjennomført både i Norge og USA. I den norske delen av studien ble 182 nordmenn intervjuet om sine holdninger til muslimske innvandrere.
Amerikanerne er bedre på integrering
I Norge ble deltagerne bedt om å plassere seg på en skala fra 1 til 6, der de anga hvor sterk fellesskapsfølelse de følte med muslimske innvandrere.
Hele 27 prosent plasserte seg selv i det ene ytterpunktet av skalaen: det vil si at de ikke følte noen fellesskapsfølelse overhodet. Mens kun 5,5 prosent svarte at de følte sterk fellesskapsfølelse med muslimer. Mer enn halvparten av deltagerne plasserte seg rundt midtpunktet på skalaen, noe som betød at de kun i liten grad anså muslimske innvandrere som del av sin gruppe.
For å vite om dette er representative tall må det flere undersøkelser til, men tallene tyder på at etniske nordmenn trekker langt større skillelinjer mellom seg selv og immigranter enn hvite amerikanere gjorde i de studiene som Kunst og kollegaene gjennomførte i USA.
I begge landene så forskerne en tydelig sammenheng mellom gruppefølelse og vilje til integreringstiltak. De som inkluderte innvandrere i sin gruppe var jevnt over mer positive til tiltak, som økonomisk etableringsstøtte, justering av lover og regler så innvandrere føler seg mer integrert, samt kvotering av innvandrere i politiske partier.
– Opplevelsen av en fellesskapsfølelse var helt avgjørende. Den forklarte hele 50 prosent av folks svar, noe som var overraskende høyt. Det er nemlig mange andre faktorer som kan spille inn på integreringsviljen, for eksempel sosial-økonomisk status og politisk orientering, sier Kunst.
En moderne rasisme
Kunst påpeker at rasistiske holdninger som at etniske minoriteter eller innvandrere er mindre intelligente enn folk flest, i stor grad har forsvunnet i de fleste vestlige land. En moderne rasisme har imidlertid overtatt.
– Den moderne rasismen dreier seg om i hvor stor grad innvandrere fortjener å få like ressurser og oppnå samme type status som etniske nordmenn. Jo større fellesskapsfølelse nordmenn føler med dem, desto mer synes de at innvandrere bør inkluderes i vårt samfunn. Dette fører igjen til at de støtter integreringstiltak.
Ville bruke tid og penger
Veien fra ord til handling kan likevel være lang. Mens den norske delen av studien reflekterte folks holdninger, viste den amerikanske delen av studien i større grad folks faktiske atferd overfor immigranter.
Her så Kunst og kollegaene at folk som opplevde fellesskapsfølelse i større grad brukte tiden sin til å hjelpe innvandrere med å tilpasse seg det nye livet sitt. De var også mer villige til å gi penger til organisasjoner som støtter innvandrere, eller dele egne ressurser med dem.
– Immigrasjon er et globalt fenomen. Men det er først når immigranter er integrert at flerkulturelle samfunn kan bli en realitet, både på et medmenneskelig og økonomisk plan. Innvandrere må selv gjøre en innsats, men også innbyggerne må delta aktivt om integreringen skal lykkes, mener Kunst.
En felles bakgrunn
Fra sosialpsykologisk forskning er det velkjent at vi mennesker fort plasserer folk i grupper. Det skal ikke mer til enn at når vi rent tilfeldig blir tildelt én av to grupper, så liker vi de vi har blitt tildelt bedre enn de andre.
At amerikanerne har kommet et hakk lenger enn nordmenn i å etablere en felles nasjonalfølelse, tror Kunst henger sammen med bakgrunnen amerikanere flest har.
– Nesten alle som bor i USA har innvandret i løpet av de siste hundre årene. Dette ser ut til å prege måten de tar imot nye innvandrere på, sier han.
Kan bytte ut begrepene
Kunst tror også at holdningene blant det vi ofte omtaler som etniske nordmenn vil endre seg med tiden. Og sannsynligvis vil holdningsendringene skje raskere dersom politikere og massemedia er oppmerksomme på begrepsbruken, mener han.
– Begrepet etnisk nordmann finnes ikke i andre land. Ofte trenger vi ikke denne spesifiseringen i media. En del partier har også antiimmigrasjonskampanjer som forsterker slike gruppeskiller mellom «oss» og «dem». Da framstiller de gjerne immigranter som en illojal og fremmed gruppe som vil utnytte systemet. De nevner ikke at hvis en person skal føle lojalitet, må han også føle seg inkludert som en nordmann, sier Jonas R. Kunst.
Denne saken er også publisert på Forskning.no
Kilde:
Jonas R. Kunst og Lotte Thomsen. “We Are in This Together”; Common Group Identity Predicts Majority Members’ Active Acculturation Efforts to Integrate Immigrants. Personality and Social Psychology Bulletin, august 2015. Sammendrag.