Fordommene ser altså ut til å leve i beste velgående, ifølge ny studie. For, norske menn og kvinner har ikke bare forestillinger om hvordan feminister er, men også hvordan de ser ut.
– Det var overraskende at resultatene var så tydelige, sier Aleksander Gundersen.
Gamle klisjéer
Studien er en del av hans mastergrad i psykologi ved Universitetet i Oslo. Sammen med veileder og postdoktor Jonas R. Kunst ved Psykologisk Institutt, har han nylig fått publisert studien i tidsskriftet Sex Roles.
– En vanlig stereotypi knyttet til kvinnelige feminister er at de er maskuline. Denne studien viser at stereotypiene også påvirker våre forventninger eller forestillinger av hvordan feminister ser ut. Dette er ekstra interessant fordi Norge er et av de mest likestilte landene i verden, sier Gundersen.
Ved hjelp av en visuell, data-drevet test, har 250 forsøkspersoner sett seg igjennom bilder av skandinavisk utseende kvinner og menn fra en svensk bildebank. Deltakerne ble rekruttert gjennom forskjellige interessefora på sosiale medier og representerer begge kjønn og ulike sosiale lag av befolkningen. Gjennomsnittsalderen på de som svarte var 28 år. Personene fullførte en test som tidligere er brukt blant annet til å undersøke visuelle stereotypier av ulike etniske grupper, en såkalt «reverse-correlation-test».
Maskuline kvinner og feminine menn
De første gruppene med deltakere ble gjentatte ganger presentert for bilder av ansiktet til en gjennomsnittlig skandinavisk mann eller kvinne. Bildene var behandlet med «støy», bestående av pixler i ulike gråtoner ujevnt fordelt ut over ansiktene, slik at ansiktsuttrykk og struktur ble annerledes for hvert bilde. Deretter ble støymønsteret fra alle de valgte bildene systematisert, og forskerne sto igjen med en visuell representasjon, et bilde på hvordan man forestiller seg at en feministisk kvinne eller mann ser ut.
– Kvinneansiktene som deltakerne assosierte med kvinner med feministiske holdninger, hadde tydelige maskuline trekk, mens kvinneansiktene de assosierte med mer moderate holdninger til kjønnsrelaterte spørsmål, hadde mer feminine trekk, forteller Gundersen.
Det viste seg også at deltagere med «sexistiske holdninger», og her spesielt menn, i større grad enn de med mindre sexistiske holdninger, assosierte feministiske kvinner med et betydelig mer maskulint utseende. Når det gjaldt synet på mannlige feminister, var det en tydelig tendens til at, spesielt kvinnene, så på dem som mer feminine i utseendet.
«Truende» feminister
Gundersen forklarer at trekk som tradisjonelt forbindes med maskulinitet er et firkantet ansikt, lav panne og grove kjeveben, kraftige øyebryn og smale lepper, mens de feminine trekkene er, større og mer framtredende øyne, smalere kjever, og større lepper.
Men, er det galt for en kvinne å se maskulin ut? Ting kan tyde på det. I alle fall hvis du ønsker å framstå tillitsvekkende og empatisk. I den andre delen av undersøkelsen, ble en ny gruppe forsøkspersoner spurt om i hvilken grad ansiktene de ble presentert for, ble oppfattet som dominant, empatisk, tillitsvekkende, «varme» eller truende. Kvinner med mer av de typiske maskuline trekkene, fikk lav skår, både på empati, tillit og varme, mens de fikk høy skår på dominans og ble i tillegg ansett som truende.
Gundersen mener dette kan være en av årsakene til at mange i Norge fremdeles kvier seg for å kalle seg feminister.
Skjulte holdninger
Gundersens medforfatter og veileder, Jonas R. Kunst, mener undersøkelsen viser at også Norge har mye igjen før det er full likestilling mellom kjønnene.
– Det er viktig å ikke slå seg til ro med at Norge skårer relativt høyt på likestilling på internasjonale kåringer. Undersøkelsen viser at både menn og kvinner som oppleves som, eller uttrykker selv at de er feminister, fremdeles kan oppfattes på en negativ måte, sier han.
Kunst mener disse underliggende, og kanskje ofte usynlige holdningene som kommer til syne i studiet, ikke alltid kommer fram når folk blir spurt direkte om holdninger.
– Likestilling er en maktkamp. Når en gruppe får flere rettigheter, kan dette oppleves som truende for gruppen som har profitert på den tidligere ulikheten. Frykten for å miste ens dominante posisjon, er ikke alltid åpenlyst synlig. Likevel, denne studien kan tolkes dithen at denne frykten faktisk fremdeles ligger der på et subtilt nivå, og kan utfordre likestillingskampen, sier Kunst.
Han tilføyer at holdningskampanjer kan bidra til å utfordre disse visuelle stereotypiene folk har om feminister.
– En mulig virksom kampanje kan være å vise fram spesielt maskulint utseende menn og feminint utseende kvinner, som står fram og viser sin holdning for likestilling. Dette kan føre til at feminister oppleves som en heterogen gruppe og noe som kan bidra til å redusere fordommer, sier Kunst.
Referanse
Feminist ≠ Feminine? Feminist Women Are Visually Masculinized Whereas Feminist Men Are Feminized. Av Aleksander B. Gundersen and Jonas R. Kunst i Sex Roles.
Kontakt
Pressekontakt Svein Harald Milde
Postdoktor Jonas Rønningsdalen Kunst