Angst og depresjon er blant de mest utbredte psykiske lidelsene. Mer enn hver tiende person har til enhver tid en angstlidelse, ifølge Folkehelseinstituttet.
Likevel er det uklart hvilken behandlingsform som virker best mot angst.
Sammenlignet behandlingsmetoder
Doktorgradsstipendiat Sverre Urnes Johnson ved Psykologisk institutt og Modum Bad har sett på effekten av behandlingsmetoden metakognitiv terapi på pasienter med sammensatte angstlidelser. Det kan for eksempel være posttraumatisk stresslidelse (PTSD), sosial fobi, eller panikklidelse med og uten agorafobi. Agorafobi er angst for blant annet å oppholde seg alene sammen med mange andre mennesker.
Johnson har sammenlignet metakognitiv terapi med kognitiv atferdsterapi.
Forskjellen på disse to behandlingsformene er at kognitiv atferdsterapi fokuserer mest på hvordan vi tar imot og bearbeider informasjon, altså hva vi føler, mener, tenker, tror, finner ut av og husker. Johnson kaller dette en innholdsfokusert terapi, som betyr at terapeuten og pasienten snakker om pasientens tanker, utfordrer og realitetstester disse tankene. Et eksempel på en slik tanke er «hva hvis jeg dummer meg ut».
Hva gjør vi med tankene?
Metakognitiv terapi er derimot en prosessorientert terapi, ifølge Johnson. Grunnleggeren av terapimetoden, Adrian Wells ved School of Psychological Sciences ved University of Manchester, har sagt: "Det viktigste er ikke hva vi tenker, men hvordan vi forholder oss til negative tanker og hva som regulerer tankegangen vår".
Et sentralt mål i behandlingen er å øke bevisstheten rundt egne tankeprosesser og følelser knyttet til dem. I følge metakognitiv terapi er tanker noe annet enn det som skjer. Man kan observere tanker utenfra og forholde seg til dem på ulike måter.
I praksis betyr det at terapeut og pasient jobber med tanker om tanker, kalt metakognisjoner. Det kan være en antagelse pasienter har om at bekymring er en god måte å håndtere vanskelige følelser og tanker på. Eksempel på metakognisjoner er «hvis jeg bekymrer meg er jeg forberedt» eller «hvorfor klarer jeg ikke å stoppe og bekymre meg».
Bedre effekt
Målet til metakognitiv terapi, i motsetning til kognitiv atferdsterapi, er å endre hvordan pasienter forholder seg til sine tanker, ikke innholdet i dem. Forskjellene er tydelig under PTSD-behandling, hvor det ikke er viktig at pasienten blir eksponert for traumet i metakognitiv terapi, mens kognitiv atferdsterapi ville eksponert pasienten for traumet.
Johnsons studie viser at metakognitiv terapi har større effekt enn kognitiv atferdsterapi, når man ser på hva pasientene selv rapporterer om de har oppnådd målene med behandlingen.
– Det er en moderne behandlingsform, som tar tak i fellestrekk mellom diagnoser, og egner seg derfor godt til behandling av sammensatte angstlidelser, hevder Johnson.
Demper angsten
– Vi arbeider for eksempel med antakelser om tenkning – metakognisjoner. Enkelte metatanker, feks grubling, kan lede personer inn i negative tankemønstre, som over tid bidrar til å opprettholde psykiske lidelser.
– Noen personer opplever at de «sitter fast» i slike negative tankemønstre, mens andre er lite bevisste hvor mye tid og plass tankene får, forklarer Johnson.
Han og kollegene målte også terapiprosessene og hvordan angsten opplevdes i terapi ukentlig. Ved hjelp av disse hyppige målingene kunne de skille mellom pasienter; hvordan noen var forskjellige fra andre pasienter, samt om det å utfordre negative tanker og metakognisjoner gjør en forskjell for pasienten fra gang til gang. Altså hvordan pasienten utviklet seg i løpet av terapien.
Rask bedring
– En psykolog som klarer å hjelpe en pasient til å tro mindre på negative tanker eller å bli mindre fastlåst i negative tanker under en terapitime, kan forvente at angsten har blitt redusert neste gang den påfølgende uken, sier Johnson.
Avhandlingen hans består av tre separate studier, som alle er publisert i internasjonale tidsskrifter. Doktorarbeidet er finansiert ved prosjekt dobbeltkompetanse ved Psykologisk institutt og Modum Bad.
Sverre Urnes Johnson disputerte på denne avhandlingen 11. januar 2018.
Referanse
Sverre Urnes Johnson m.fl: Metacognition and Cognition in Inpatient MCT and CBT for Comorbid Anxiety Disorders: A Study of Within-Person Effects. Journal of Counseling Psychology. 2017. DOI: 10.1037/cou0000226. Sammendrag
Denne saken stod også i forskning.no