Doktorgradsstipendiat Silje Bårdstu ved Psykologisk institutt, UiO, har studert sammenhengen mellom hvor aktive, sosiale, sjenerte, selvregulerte og emosjonelle barn er fra tidlig barndom og hvordan de vurderer seg selv på de fem store personlighetsfaktorene Ekstroversjon, Nevrotisisme, Planmessighet, Medmenneskelighet og Åpenhet for nye erfaringer i ungdomsårene.
Datamaterialet er fra TOPP-studien ved Folkehelseinstituttet. Denne studien har fulgt et representativt utvalg av over 900 norske barn med familier fra barna var 18 måneder gamle til 18 årsalderen.
Avkrefter myter
– Våre funn tyder på at barn med sosiale tilpasningsvansker og humørsvingninger blir lite empatiske i ungdomsårene, mens veldig sjenerte barn utvikler seg mot å bli innadvendte og lite sosiale, eller engstelige og utrygge, i nye situasjoner, sier Bårdstu.
– På den andre siden fant vi også at barn med et gjennomgående høyt aktivitetsnivå, ikke bare blir utadvendte og sosiale i ungdomsårene, men at de også synes å utvikle høy selvdisiplin og gjennomføringsevne.
– Dette er veldig interessant ettersom det motstrider tidligere antakelser om at høy aktivitet er en risikofaktor for senere atferds- og konsentrasjonsproblemer, forklarer Bårdstu.
Miljøet spiller en rolle
Et annet viktig funn i hennes avhandling er at foreldre og jevnaldrende er med på å forme barns personlighet. Blant barna med sosiale reguleringsvansker var det kun de barna som hadde strenge og disiplinerende foreldre som ble lite empatiske i ungdomsårene. I tillegg så det ut til at sjenerte barn blir engstelige og introverte fordi deres tilbaketrukne væremåte har en tendens til å utløse negative tilbakemeldinger og lav aksept fra jevnaldrende.
Personlighet er en av de mest avgjørende faktorene for hvordan det går med oss i livet. Det være seg psykisk og fysisk helse, arbeidskarriere, partnervalg og hvor lenge vi lever, ifølge Bårdstu.
– Derfor er det så viktig å forstå hvordan personlighet utvikler seg gjennom barne- og ungdomsårene, samt identifisere faktorene som bidrar til å forme oss som individer, understreker hun.
– Studien vår anskueliggjør også betydningen av at foreldre, barnehagepedagoger og lærere har kunnskap om ulike barns forskjellige behov, fortsetter Bårdstu.
Hun legger til at et sosialt vanskelig barn kan få stort utbytte av tålmodighet og varme fra omsorgspersoner, og således lære seg positive former for samhandling.
Veldig sjenerte barn på sin side, kan dra nytte av tidlig hjelp til hvordan de kan tilnærme seg og leke med andre barn, slik at de opplever mestring i sosiale situasjoner. Dette kan igjen føre til at de utvikler bedre sosiale ferdigheter og blir mindre engstelige senere i livet.
Disputas
Silje Bårdstu disputerte ved Psykologisk institutt 6. september 2018.
Omtale
Avhandlingen hennes ble oppslag i Aftenposten og intervju i NRK P1 Norgesglasset
Relevante studier
Relevant forskning
-
TOPP-studien på Folkehelseinstituttet
Kontakt
-
Silje Kvam Bårdstu
-
Veileder Tilmann von Soest
-
Pressekontakt Svein Harald Milde