– Jeg er utrolig lettet. Kjenner en dyptfølt glede etter mye arbeid på bakrommet som ikke synes, sier hun.
Målet er å finne ut hvordan man kan lære å bli en god klinisk psykolog i møte med et stadig økende antall utfordringer knyttet til mental helse.
Vil forbedre opplæring og behandling
Strømme, som til daglig er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt (PSI) på Universitetet i Oslo, skal lede “Training better clinical psychologists: new methods based on machine learning, AI, and deliberate practice”-prosjektet, som nå har fått finansiering fra Norges Forskningsråd.
Ifølge Strømme ønsker de å utvikle nye former for terapeutopplæring, for å oppnå bedre behandlingsresultater i fremtiden.
– Til tross for mye psykoterapiforskning de senere årene, tyder studiene på at vi ikke oppnår bedre pasientresultater, sier hun.
– Det har rettet vår oppmerksomhet på måten vi driver terapeutopplæring på. Kan vi utvikle nye former for opplæring, som fremmer studenters og terapeuters evne til å oppnå bedre pasientresultater?
Roboten ser deg bedre
– Kunstig intelligens kan hjelpe datamaskiner å identifisere kroppsspråk og følelsesuttrykk og repeterende samspillsmønstre, som vi antar at terapeuter ikke er seg bevisst eller bare delvis er bevisst, fortsetter hun, og legger til:
– Vår hypotese er at når terapeuter blir gjort oppmerksomme på kroppsspråk, uttrykk og holdninger i ikke-muntlig samspill, vil de lettere kunne handle annerledes når gjentakende uheldige samspillmønstre begynner.
Ved Stockholms universitet pågår allerede slik forskning, finansiert av Wallenberg-stiftelsen, for å beskrive gjentakende samspillmønstre i terapirelasjoner.
X-faktoren, ifølge Strømme, er å benytte denne informasjonen som tilbakemelding til studentterapeuter under opplæring. Studentterapeutene og deres veiledere kan ta i bruk denne feedbacken i veiledningen, for å fremme studentterapeutenes læring.
For å mate KI-roboten med mest mulig informasjon om terapiforløpet vil prosjektet anvende et spesialkamera som tar mange bilder i sekundet og registrerer over 40 ulike muskler i ansiktet, i tillegg til øye-, hode- og kroppsbevegelser, både av pasienten og studentterapeuten - alt av ikke-muntlig kommunikasjon.
Strekke seg stadig lengre
Strømme samarbeider også med professor Stephan Hau ved Stockholms universitet gjennom paraplyprosjektet The Nordic Psychotherapy Training Study (NORTRAS), som dette nye NFR-finansierte prosjektet sorterer under.
Hau holder i KI-delen, mens Strømme leder underprosjektet som studerer målbevisst ferdighetstrening (delibarate practice).
– KI er på alles lepper for tiden, men vi er like interesserte i den andre understudien om målbevisst ferdighetstrening som skal pågå i Oslo, understreker Strømme.
– I samarbeid med Vidar Husby, en av frontfigurene innen målbevisst ferdighetsopplæring i Norge, skal vi utforske læringsprosesser ved bruk av denne fremgangsmåten både blant studentterapeuter og psykologer i videreutdanning, sier hun.
Målbevisst ferdighetsopplæring er basert på følgende prinsipper:
-
Identifisere en klinisk utfordring
-
Terapeut og veileder formulerer et læringsmål med sikte på å fremme endring i en terapeuts atferd i terapirommet
-
Repeterende øvelser i veiledningen for å fremme terapeutens nye atferd i terapiene
-
Egentrening utenfor veiledningstiden
-
Systematisk innsamling av behandlingsresultater fra terapi som inngår i opplæringen
Strømme forklarer at målbevisst ferdighetstrening er utviklet for å fremme læring av praktisk kompetanse, som for eksempel hva vi sier og gjør.
– Fremgangsmåten gir verktøy som terapeuter kan strekke seg etter, steg for steg, og ikke stagnere underveis i et langt yrkesliv, sier hun.
Kan være aktuelt for profesjonsstudiet
Studenter ved PSI som tar profesjonsstudiet i psykologi, for å bli sertifiserte som kliniske psykologer, får praktisk ferdighetstrening i de fleste semestrene av sitt seksårige lange studium. I de to aller siste semestrene får de også muligheten til å praktisere individualterapi som studentterapeut på instituttets internklinikker.
For å sikre kvalitet på behandlingen, og den kliniske opplæringen, blir det gjort videoopptak av terapitimene som benyttes i veiledning av studentenes klientarbeid, men om klinikkene vil oppgradere til en KI-rigg og inngå i prosjektet gjenstår å se. Det kan bli aktuelt på sikt, nevner Strømme.
Forskning i vinden
I tillegg til de to ph.d.-prosjektene, som nå blir finansiert av NFR, har NORTRAS også annen forskning på gang.
Styringsgruppen i NORTRAS analyserer trender i opplærings- og veiledningslitteraturen de siste tre tiårene, fra 1990.
AI-forskningen er basert på kvantitative forskningsmetoder, mens stipendiat Cecilie Hillestad Hoffs doktoravhandling, finansiert av PSI selv, gjør en kvalitativ analyse av alle videoopptak fra terapi- og veiledningstimer med særlig vekt på ikke-muntlig kommunikasjon i terapirelasjonen. Formålet er å bidra til mer kunnskap om ikke-muntlige terapeutferdigheter og hvordan de kan læres. Den kvalitative analysen av videopptakene supplerer hun med intervjuer av studentterapeuter, veiledere og pasienter.
Strømme og Hau har dessuten påbegynt en studie av hvordan studentterapeuter lærer å jobbe med følelsene sine og avdekke gjentagende negative samspillmønstre under konsultasjonen.
Fakta
Prosjektet “Training better clinical psychologists: new methods based on machine learning, AI, and deliberate practice” får 9,999 millioner kroner av Norges Forskningsråd til å forske på utdanning og læring.
Paraplyprosjektet “The Nordic Psychotherapy Training Study” (NORTRAS) har som mål å forbedre utdanningsprogrammene for kliniske psykologer både i nordiske land og andre steder.
NORTRAS’ ambisjon er å utvikle og utprøve nye opplæringsformer: Tilbakemeldinger om ikke-muntlig kommunikasjon til terapeuter under opplæring, det relasjonelle samspillet i terapiforholdet, samt bruk av prinsippene fra målbevisst ferdighetsopplæring først utviklet innenfor det pedagogiske fagfeltet.
Styringsgruppen til NORTRAS består av Hanne Weie Oddli (nestleder i prosjektet) og Erkki Heinonen begge fra PSI, Stephan Hau fra Stockholms universitet og Jan Nielsen fra Universitetet i København.
Professor Helene Nissen-Lie er sentral i forskergruppen blant annet som medveileder av ph.d.-prosjektet om målbevisst ferdighetsopplæring i Oslo.
I forskergruppen inngår også viktige samarbeidspartnere fra det pedagogiske fagfeltet: Rachelle Esterhazy fra UiO og Roberts Kordts fra Universitet i Bergen.