«Quintanas forskningsresultater representerer en fremragende originalitet og en vitenskapelig aktivitet på et høyt internasjonalt nivå», heter det blant annet i begrunnelsen for tildelingen til Daniel Quintana.
Belønningen består av 75 000 kroner og et diplom og deles ut på Det Norske Videnskaps-Akademis årsmøte 3. mai.
Mer enn polarerkspedisjoner
– Mens mange kjenner Nansen for hans polarekspedisjoner eller humanitære arbeid, bidro han også tidlige med banebrytende bidrag til nevrovitenskapen. Hans arbeid utfordret ikke bare de rådende ideene på hans tid, men bidro også til et nøkkelfundament som moderne nevrovitenskap er bygget på. Denne prisen er også en anerkjennelse av det harde arbeidet som våre kolleger og samarbeidspartnere legger ned, og det utmerkede forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo, sier førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Daniel Quintana.
I komiteens innstilling heter det blant annet:
"Quintana er en ung medisinsk forsker som har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin forsking på virkningene av hormonet oksytocin på helse og velvære. Oksytocin er et hormon som produseres naturlig i hjernen og distribueres til hele kroppen. [...] Quintanas forskningsresultater representerer en fremragende originalitet og en vitenskapelig aktivitet på et høyt internasjonalt nivå. Daniel Quintana er en verdig vinner av Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere."
Mye å oppdage om hjernen
På spørsmål om hva som motiverer ham – både til å forske og kommunisere, svarer Quintana:
– Mitt arbeid er først og fremst motivert av en dyp nysgjerrighet på hvordan hjernen koordinerer menneskelig atferd. Hjernen og dens systemer er utrolig komplekse, og det er fortsatt så mye å oppdage. Forskning og kommunikasjon går hånd i hånd for meg. Jeg mener at et forskningsprosjekt ikke skal stoppe når en artikkel er sendt inn; vårt arbeid bør kommuniseres til andre forskere og til publikum. Med den økende fremveksten av feilinformasjon på nettet, er det viktigere enn noen gang at forskere deler og diskuterer arbeidet sitt med et bredt publikum, understreker han.
Begge yngre forskere-belønninger til SV-profiler
Også Tore Wig, som er professor ved Institutt for statsvitenskap, tildeles årets Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere. Han får belønningen i kategorien humaniora og samfunnsvitenskap.
I komiteens innstilling heter det blant annet: «Wig har markert seg som en forsker i den internasjonale forskningsfronten, og nasjonalt som en aktiv formidler og debattant». Og «Gjennom sin forskning forsøker Wig å forstå årsakene til borgerkrig og etniske konflikter. Han viser hvordan politiske «førkoloniale» institusjoner spiller en viktig rolle for å forklare hvorfor noen land, områder og etniske grupper preges av væpnet konflikt i moderne tid».
Pia Lane får hovedbelønningen
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning deles ut av Nansenfondet. Belønningen tildeles norske forskere, eller forskere fast bosatt i Norge, som har levert vitenskapelige bidrag av internasjonal betydning på meget høyt nivå. Belønningen skal gå til en aktiv forsker for å stimulere videre arbeid.
Hovedbelønningen består av 300.000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen for fremragende forskning og går i år til Pia Lane, som er professor ved Senter for flerspråklighet ved Det humanistiske fakultet. Hun får prisen blant annet for sin innsats som sentralt medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Belønningen deles ut hvert år, men alternerer mellom humaniora & samfunnsvitenskap og realfag & medisin. I 2024 deles belønningen ut innen humaniora og samfunnsvitenskap.
Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere deles ut i begge klasser (realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap). Den består av 75.000 kroner og et diplom. Ellers gjelder samme regler som for Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning.