Fatigue, eller langvarig slitenhet og trettbarhet, forekommer hyppig ved sykdom. Mange forhold har betydning for utviklingen av fatigue, og denne avhandlingen har rettet søkelyset mot hvordan vi bedre kan forstå disse sammenhengene hos personer med traumatiske hjerneskader og i den generelle befolkningen. Studiene viser at det er mange forhold som er assosiert med risiko for fatigue, men kun et mindretall av disse har sammenheng med utviklingen av fatigue over tid.
I en studie av norske tvillinger som svarte på spørsmål på to tidspunkt, undersøkte vi den genetiske og livsløpsrelaterte sårbarheten for fatigue, smerter og psykiske plager. Genetisk sårbarhet hadde stor betydning for risiko for symptomer på fatigue, og forklarer mye av grunnen til hvorfor smerter og psykiske plager ofte sees hos personer med fatigue. Gener forklarer ikke alt, og livet som er levd bidrar også til en delt sårbarhet for fatigue, smerte og psykiske plager. Utover disse sårbarhetene var psykiske plager og særskilt smerter fortsatt assosiert med fatigue over tid. Ulike sykdomstilstander var forbundet med fatigue, men endret ikke betydningen av smerter og psykiske plager, hvilket indikerer at disse kan være diagnose-uavhengige bidragsytere til fatigue.
I en klinisk studie av fatigue hos personer med gjennomgått traumatisk hjerneskade, identifiserte vi en lang rekke risiko- og beskyttelsesfaktorer for fatigue, gruppert under tre overordnede kategorier; somatisk sårbarhet, psykososial robusthet, og alvorlighetsgrad av skade. Kun et mindretall av disse risiko- og beskyttelsesfaktorene viste seg å samvariere med fatigue over tid da vi kontrollerte for stabile forhold hos personene. Smerter, andre kroppslige symptomer, psykiske plager og tilbøyelighet til å unngå aktivitet ble identifisert som viktige å adressere i behandling av fatigue etter traumatiske hjerneskader. Funnene kan ha betydning for utvikling av fremtidig behandling, med overføringsverdi til andre tilstander med fatigue som symptom.