Symptomer på angst og depresjon har høy forekomst i befolkningen. Et mål for samfunn over hele verden, blant annet reflektert i FNs bærekraftsmål, er å legge til rette for at alle innbyggere kan leve gode liv kjennetegnet av høy livskvalitet. Utvikling av helsefremmende og forebyggende intervensjoner som tar sikte på å bedre psykisk helse i befolkningen—både å øke livskvalitet og forebygge forekomsten av psykiske lidelser—krever en helhetlig forståelse av hva som påvirker psykisk helse. En slik sammenhengende forståelse mangler fortsatt.
I denne studien, basert på data fra flere populasjonsbaserte utvalg i Norge, undersøkte vi betydningen av arv og miljø, og sosiale faktorer spesifikt, for psykisk helse i voksenlivet. Vi fant at sosiale aspekter er tett knyttet til livskvalitetskonstruktet empirisk. Videre fant vi at å oppfatte ens sosiale miljø positivt var sterkt forbundet med bedre psykisk helse og å ha nylig opplevd diskriminering med dårligere psykisk helse i nettverk bestående av miljømessige karakteristika og psykisk helse. Våre funn viste også at en rekke ulike sosiale faktorer er sterkt forbundet med høyere livskvalitet i voksenlivet, også i analyser som kontrollerte for konfundering fra genetiske og miljømessige faktorer. Til slutt viste våre resultater at også at indirekte genetiske effekter hos nære familiemedlemmer, som reflekterer arvelige trekk hos andre personer, påvirker risiko for depressive symptomer hos mødre etter fødsel.
Disse funnene belyser hvordan genetiske og miljømessige faktorer påvirker flere aspekter ved psykisk helse i voksenlivet—både livskvalitet og symptomer på angst og depresjon. Sosiale faktorer utviser sterke sammenhenger med psykisk helse i voksenlivet.