I sin doktorgrad har Line Solheim Kvamme forsket på hvordan ungdommer med alvorlige og sammensatte problemer blir behandlet i helsevesenet, barnevernet og kriminalomsorgen, nasjonalt og internasjonalt. Funnene i avhandlingen viser at det er nødvendig å tenke nytt om forskning, utvikling og implementering av tiltak for denne gruppen. Det er stort uutnyttet potensiale i systematisk samarbeid mellom forskere, klinikere, ungdom og deres familier. De aller mest utsatte ungdommene er de som blir plassert utenfor hjemmet. Slik plassering kan ha ulike årsaker og ungdommer møter også svært forskjellige behandlingstilbud på barnevernsinstitusjon, i psykiatrien eller i ungdomsfengsel. Ulikhetene er også tydelige i terminologien som brukes i ulike systemer, nasjoner, og i forskning. Men: likhetene i ungdommenes sammensetning av vansker og følgene de ofte får, er slående. Derfor kan tiltak for ungdommer med sammensatte problemer med fordel utvikles på tvers av systemene de møter, så lenge de tilpasses godt til de spesifikke brukerne de skal nå.
Doktoravhandlingen bidrar til å besvare spørsmål som: Hva sier forskning om ungdom med sammensatte problemer som har blitt plassert utenfor hjemmet? Hvordan kan vi identifisere praksiser som er evidensbaserte og effektive? Hvordan kan vi sikre god og bærekraftig implementering av tiltak i komplekse helse- og velferdssystemer? Avhandlingen omfatter tre delstudier: 1) En global oppsummering om tiltak for ungdom på vei ut fra institusjonsopphold 2) En effektanalyse av praksiser som er felles i tiltak mot psykiske vansker hos ungdom som bor på institusjon. 3) En kvalitativ analyse av intervjuer med barnevernsarbeidere om implementering og bruk av modellen Familien i fokus for ungdom med alvorlige og sammensatte problemer.