Resultatene viser at disse ungdommene har betydelig dårligere generell kognitiv fungering enn sine jevnaldrende. Ungdomsgruppen som har deltatt i denne studien er rekruttert fra Mor, Far, og Barn studien, en nasjonal populasjonsstudie. Kognisjon ble målt med gullstandarden for kognitiv utredning ved psykoselidelse (MCCB). I tillegg har ungdommene selv-rapportert psykosenære opplevelser og selvforstyrrelser. Ungdommene i risikogruppen skårer seg høyt på begge disse målene, men spesielt høyt på selvforstyrrelser. Derimot viser resultatene ingen sammenhenger mellom kognitiv fungering og selvforstyrrelser.
Forskerne sammenlignet kognitiv fungering hos ungdom med økt risiko for psykose, og en kontrollgruppe med lik fordeling av alder og kjønn, også rekruttert fra MoBa. Resultatene viste at, i tillegg til dårligere generell kognitiv fungering sammenliknet med jevnaldrende, gjorde ungdommene i risikogruppen det dårligere også på oppgaver som måler verbal læring. Disse resultatene kan tas til støtte for modellen som sier at psykoselidelser er nevroutviklingsforstyrrelser. Forskjellen mellom gruppene på verbal læring forsvant dog når man kontrollerte for symptomer på depresjon og sosial angst. Dette kan bety at det er spesielt viktig å utrede kognitiv fungering når ungdom som opplever psykotiske symptomer eller selvforstyrrelser også opplever symptomer på annen psykisk sykdom.
Høy grad av selvrapporterte selvforstyrrelser hos en så ung gruppe med økt risiko for psykose kan være et tegn på at selvforstyrrelser er en risikomarkør som oppstår tidlig, og som det er spesielt viktig å være oppmerksom på når man møter ungdom med psykiske helseproblemer ute i klinikk.