I 2015 ble alle helseforetak pålagt å opprette medisinfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern av daværende regjering. Tiltaket ble fremmet i forbindelse med arbeid for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern, og skulle sikre pasienter reelle valgmuligheter. Brukerorganisasjoner hadde i flere år kjempet for slike tilbud fordi alvorlig syke personer opplevde lite reell valgfrihet i psykisk helsevern. Tiltaket utløste debatt som berørte blant annet kunnskapsgrunnlaget for ulike behandlingsformer og status quo for pasienters valgfrihet.
En ny doktoravhandling har undersøkt hvordan det går med pasienter i medisinfri behandling, hvorfor de ønsker seg et slikt tilbud og hva som kjennetegner tilbudet sammenliknet med tradisjonell behandling. Viktige grunner til at pasienter søker seg til medisinfrie tilbud er negative erfaringer med medikamentell behandling og at det oppleves vanskelig å få alternativer i det tradisjonelle helsevesenet. Tilbudet kjennetegnes av et intensivert fokus på psykososiale behandlingstiltak og at pasientene får større støtte i å trappe ned medisiner eller forsøke seg uten, selv ved alvorlige diagnoser. På kort sikt har pasienter i medisinfri behandling like stor bedring i psykisk helse som pasienter som mottar tradisjonell behandling, og de rapporterer større tilfredshet med behandlingen. Det gjenstår å undersøke langtidsresultater.