Ved bruk av statistiske metoder er det vist at psykisk sykdom kan deles inn som et spekter. Et spekter av alvorlighetsgrad der alle mennesker ligger et sted langs linjen, som går fra frisk til alvorlig psykisk syk. Slik kan psykisk sykdom forstås som en rekke symptomer, der man har få eller mange, og at dette avgjør om du er psykisk syk, ikke om du tilhører kategorien angst eller depresjon. Parallelt med dette har hjerneforskningen vist at hjerner på tvers av psykiske lidelser ser ut til å ligne på hverandre. Sammenlignet med friske, har personer med alle typer psykiske lidelser, inkludert angst, depresjon og psykose, fellestrekk i hjernen sin som skiller dem fra hjernen til friske personer. I tillegg er det slik at de fleste psykiske lidelser debuterer før fylte 30 år, en periode av livet der hjernen modnes og gjennomgår store endringer. Kanskje vi må forstå hva som er felles for psykiske lidelser, før vi kan forstå hver enkelt sykdom.
I en ny doktorgradsavhandling gjennomført ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo har Irene Voldsbekk undersøkt hjernen til barn og unge som allerede har en psykisk sykdom. I dette arbeidet har hun og kolleger sett etter sammenhenger med ulike faktorer i omgivelsene, som for eksempel skoleprestasjoner, sosiale ferdigheter og symptomer på psykisk sykdom. Og deretter undersøkt om disse mønstrene ser like eller ulike ut på tvers av ulike diagnoser eller ulik grad av symptomer.
Resultatene viser at slike mønstre er felles på tvers av ulike diagnoser og ulik grad av symptomer. Samlet framhever funnene verdien av å forstå psykisk sykdom som et transdiagnostisk spekter, samt potensialet til bruken av multivariate statistiske metoder i forskning på psykisk helse.
Studien er finansiert av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst og gjennomført som et samarbeid mellom Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.