Evnen til å regulere adferden vår så vi ikke kaster oss på enhver impulsiv idé vi har, er en del av kognitiv kontroll. I tillegg til impulskontroll, faller også mange andre aspekter inn under begrepet kognitiv kontroll, inkludert beslutningstaking, problemløsing og gjennomføring av oppgaver. Mens de fleste av oss enkelt unngår å klappe en bjørn, kan det være vanskeligere å bestemme seg for hva man skal ha til middag eller å motstå trangen til å kjøpe noe nytt når man skal spare penger.
Hva skjer om man har dårlig kognitiv kontroll? Evnen til å kontrollere eller regulere seg selv utvikles raskt gjennom barndommen og ungdomsårene. Men det er en annen ting som også ofte utvikles i disse fasene av livet, nemlig psykiske lidelser, deriblant oppmerksomhetsvansker.
Spesifikke kognitive markører for oppmerksomhetsvansker inkluderer stor variasjon i reaksjonstider over korte tidsperioder og redusert evne til å bedømme bevis (i beslutningstaking). Men ulike kognitive evner som reaksjonstid, variasjon i reaksjonstid, inhibisjon og beslutningstaking, henger tett sammen, noe som også reflekteres i forskjellige elektriske målinger av hjerneaktivitet (EEG). Funnene fra doktorgraden viser likheter og forskjeller når det kommer til samspillet mellom utvikling av ulike aspekter ved kognitiv kontroll, psykopatologi og hjernen i ungdomsårene.