Når du vet hvilken fargekode dataen har, må du finne passende lagringsløsninger. Dette kan du finne ut her: Lagringsguiden - Universitetet i Oslo (uio.no)), eller ved å lese videre på denne nettsiden. Lagringsløsningene vi vil gå gjennom er: TSD (røde og svarte data), EduCloud (opp til røde data), Lagringshotellet (opp til røde data), UiO OneDrive (opp til gule data) og Nettskjema (opp til gule data).
Ved PSI benyttes TSD som standard løsning for røde og svarte data, men det er greit å merke seg at mange opplever plattformen som tungvint å jobbe med og at det finnes andre godkjente plattformer. Hør gjerne med din veileder om anbefalinger rundt langringsplattform.
Ekstra informasjon om kvalitativ datalagring
Det vanligste ved kvalitative intervju-data er å ta utgangspunkt i at dataene er røde. Dersom du utfører intervju, kan du samle dataene gjennom bruk av kryptert lydopptaker (anbefalt: Nettskjema-diktafon mobilapp) og ved å lagre data et sted godkjent for oppbevaring av røde data (f.eks: TSD, lagringshotell, kryptert disk eller EduCloud).
Etter innsamling av data vet du hva deltagerne har snakket om, og dermed hva slags data du innehar. Hvis det viser seg at dataen du besitter faller under gul kategori, ikke rød, kan det flyttes til et annet lagringssted godkjent for gule data - som f.eks. UiO OneDrive. Fordelen med dette er at det kan være enklere å bearbeide dataen der, enn på plattformer med høyere sikkerhetsnivå som TSD (behovet vil være mindre for flytting ved bruk av EduCloud, da det er mer brukervennlig å jobbe i). Du kan også flytte dataene etter at de er transkribert og all data som faller under særskilte kategorier er fjernet. Så lenge det inneholder data som faller under rød kategori MÅ det holdes inne på plattform godkjent for oppbevaring av rød data.
Du kan komme deg rundt oppbevaring av rød data i TSD ved å ha et svært strukturert intervju (for å unngå innsamling av rød data). Da bør du varsle deltageren om å ikke snakke om alle temaer som gjør at data faller under rødt nivå, og aktivt lede deltagerne bort fra sensitive tema. Vær obs på at dette potensielt kan være en uheldig begrensning for forskningen.
Koblingsnøkkel ved lagring av data
En koblingsnøkkel (også kalt kodenøkkel) er et dokument som gjør det mulig å identifisere studiens deltagere gjennom avidentifiserte data.
Eksempel: Du har en intervjustudie med 10 deltagere. For å avidentifisere/anonymisere dataen gir du deltagerne et tall mellom 1 og 10. Dette bruker du for å vite hvem som har sagt hva uten å bruke deres ekte navn. Samtidig har du et annet dokument som viser til hvilket nummer som representerer hvilken deltager (med ekte navn) (f.eks: Deltager 1 = Ola Nordmann, Deltager 2 = Kari Hansen). Dette dokumentet er da din koblingsnøkkel. Med tilgang på begge disse dokumentene kan en enkelt identifisere personene som har deltatt i studien.
Å lagre koblingsnøkkelen i egen mappe i TSD (ikke samme mappe som intervjuene og transkripsjonene) er tilstrekkelig siden TSD er godkjent for opptil svarte data. Dersom du ønsker strengere sikkerhet enn dette, kan du lagre koblingsnøkkelen i et passord-beskyttet word-dokument i en egen mappe i TSD. Du må da laste ned word i TSD gjennom software-center (spør din veileder om du ikke har mulighet til dette). Det er også mulig å bruke en kryptert ekstern minnepinne til lagring av koblingsnøkkel.
En annen mulighet er å ikke opprette koblingsnøkkel, men at deltagerne er sin egen koblingsnøkkel: Hver deltager får en unik kode (tall, pseudonym, bokstav e.l.). Det er viktig at de husker denne koden. Samtykke må hentes inn uten at deltageren deler identifiserende informasjon (f.eks. muntlig samtykke). Ingen koblingsnøkkel opprettes. Kontaktinformasjon lagres i en egen mappe i TSD. All data kobles mot deltagernes kode, men ikke til kontaktinformasjonen deres. Dersom deltagerne ønsker innsyn i egne opplysninger, må de oppgi koden sin, siden du ikke har lagret en koblingsnøkkel. Dette kan være spesielt fordelaktig i mer sensitive prosjekter der f.eks. deltagerne er anonyme gjennom hele prosessen (eksempelvis når intervju foregår anonymt over nett).