Tema
Å treffe juridiske avgjørelser i saker som berører menneskers rettslige krav når det gjelder helse og påførte skader, omsorgsevne, samvær mellom barn og foreldre, tilregnelighet, og i barnevernssaker er vanskelige oppgaver som kan få store konsekvenser for de involverte. Psykologisk kunnskap og utredninger blir ofte brukt av beslutningstagere for å komme frem til en vurdering og en beslutning i mange slike saker. De som utfører oppdragene er ofte eksperter på et område innen sin fagkrets, og kalles gjerne sakkyndige. Vår forskningsgruppe er tverrfaglig sammensatt av jurister og psykologer for å kunne belyse viktige problemstillinger som bruken av eksperter og sakkyndige i legale sammenhenger kan medføre.
Eksperter og sakkyndige kan også brukes i rettslige sammenhenger for å legge til rette for andre faggruppers arbeid, for eksempel ved Statens barnehus. Kunnskap om barns typiske utvikling, men også om ulike avvik som kan få betydning i f.eks. et avhør er eksempler på hvordan psykologisk kunnskap blir brukt i saker hvor barn er fornærmede, mistenkte eller vitner til straffbare handlinger. Det kan dreie seg om hvilke instruksjoner barn i ulike aldre trenger for å forstå sine rettigheter i et avhør, eller hvordan barn som er preget av mange negative livshendelser bør ivaretas ved avhør, eller hvordan vi bedre kan forstå hva barn formidler i avhør. Siden vår forskningsgruppe har tverrfaglig kompetanse, kan vi bidra til å utvikle metoder og strategier som er tilpasset barn og unge i slike rettslige sammenhenger.
Mål
Med våre prosjekter ønsker vi å bidra med empirisk kunnskap for å forbedre praksis for mennesker som av ulike grunner er involvert med legale prosesser. Vi ønsker bl.a. å oppnå lik praksis på tvers av eksperters mandater, tilnærminger og konklusjoner til det beste for barn og deres foresatte i barnevernssaker. Vi ønsker videre å oppnå mer finstemte og personifiserte måter å møte ulike mennesker i rettslige sammenhenger på, enten det dreier seg om ulike utviklingsbehov, tilrettelegginger og tilpasninger eller prosedyrer. Nedenfor kan du lese om noen av våre studier og prosjekter.
Prosjekter
Vårt hovedprosjekt, som ledes av Annika Melinder, er knyttet til eksperters utredningsmetodikk, rapporter og hvordan disse blir anvendt i avgjørelsesorganet. Det dekker i all hovedsak tre områder; hvordan forskrifter og rammer for sakkyndighetsarbeid ser ut i ulike land og hvilke oppdrag de sakkyndige får; hvilken kvalitet de sakkyndige rapportene i barnevernssaker har og hvilken samtalemetodikk sakkyndige benytter ovenfor barn i disse sakene; hvordan domstoler i Norge og Sverige anvender sakkyndighet i sine avgjørelser og hvordan disse vurderer barnas beste. Vi benytter både kvantitative og kvalitative metoder, og prosjektene spenner fra naturalistiske kvasieksperimentelle til deskriptive design. To stipendiater, Inger Skeimo og Haagen Kierulf, samt flere studenter i psykologi arbeider i disse delprosjektene. Du kan lese mer om prosjektet her.
Kirsten Sandberg er leder av styret for et kanadisk forskningsprosjekt, InspiRights, som dreier seg om å samle inn gode praksiser for gjennomføring av barns rettigheter rundt i verden. Les mer om InspiRights her.
Camilla Bernt er prosjektleder for BARN-NEMND prosjektet som en del av vårt hovedprosjekt henter data fra. Les mer om BARN-NEMD her.
Enda et eksempel på prosjekt omhandler hvordan mistenkte barn best kan informeres om sine rettigheter og ledes av Annika Melinder. Her undersøker vi i et eksperimentelt design om en mindre endring av prosedyrene ved inngangen til avhør kan forbedre de unges forståelse av hva fritaksretten betyr. Prosjektet utføres av to mastergradsstudenter ved psykologisk institutt og vi gjør det i samarbeid med Politihøgskolen.
Deltagere i forskningsgruppen
Dette er en halvt åpen forskningsgruppe, som betyr at vi til enhver tid har studenter med som er involverte i våre prosjekter. Av de faste deltagerne er både stipendiater, forskere, og professorer med. I tillegg er det ofte gjestedeltagere hos oss, som presenterer sin forskning eller avgrensede problemstillinger de ønsker å drøfte. Vi synes det er en styrke å blande ulike generasjoner i vår forskningsgruppe for å få mest mulig synergi.