Om prosjektet
Selv om det i noen tilfeller kan være nødvendig å plassere barn utenfor biologisk hjem, kan separasjon fra biologisk familie også være stressende for alle involverte parter. Hvilke forhold bidrar til å gjøre slike separasjoner mindre vanskelige? I hvilken grad har forberedelser av plasseringssituasjonen en positiv effekt på barnets stressnivå under plasseringene? Finnes det krisehåndteringsmodeller som barnevernet kan ta i bruk for å forbedre sin praksis i forhold til plasseringer?
For å kunne besvare slike spørsmål, gjennomfører vi en prospektiv longitudinell undersøkelse om barns reaksjoner og senere hukommelse av disse separasjonene. Dette vil gi oss mer kunnskap om hvordan forskjellige plasseringsalternativer fungerer og hvordan stress påvirker senere hukommelse. Studien er unik siden vi har adgang til plasseringssituasjonen og gjennom vår tilstedeværelse er I stand til å vurdere grad av stress hos involverte parter. Vi bruker observasjoner, intervjuer, strukturerte tester samt spesialutformede oppgaver for å samle data.
Prosjektet har også flere delprosjekter som for eksempel å vurdere grad av stress hos biologiske foreldre og sammenligne dette med barnas stressnivå, foreldrenes egne vansker og foreldrenes egen hukommelse av plasseringssituasjonen. Et annet delprosjekt er å undersøke om tilknytningsstil hos biologiske foreldre har betydning for grad av observert stress hos barn og forelder. Som et tredje delprosjekt kommer vi å analysere foreldrenes evne til å reflektere over barnas situasjon og sette det i relasjon til bakgrunnsinformasjon. Vi analyserer også mulige aldersforskjeller i forhold til hva barna (på ulike aldrer) og voksne husker fra situasjonen.Til sist er et delprosjekt å undersøke barnevernsarbeiderens stressnivå og senere hukommelse av hendelsen.
Mål
Gjennom å studere hvordan en stressende situasjon som plasseringer representerer, vil vi både bidra til å utvikle en mer hensiktsmessig praksis for barnevernsarbeiderne, og samtidig fremskaffe kunnskap om hvordan stress påvirker er rekke kognitive forhold hos barn. Det sistnevnte vil bidra til teoriutvikling på feltet og supplerer andre design og studier i forhold til trauma og kognisjon slik som kliniske studier, analoge studier og retrospektive studier.
Samarbeid
Av internasjonale samarbeidspartnere er professor Gail Goodman involvert i prosjektet og av nasjonale aktører er både Barne- og inkluderingsdepartementet samt Barne-, familie- og ungdomsdirektoratet viktige samarbeidspartnere som også finansierer studiene.