Om prosjektet
Det er mangelfull kunnskap om hvordan psykiske vansker og lidelser utvikler seg gjennom ungdomsårene og over i ung voksen alder. Hva bestemmer hvorfor noen utvikler store vansker mens andre klarer seg godt, og hvordan påvirker risiko- og beskyttelsesfaktorer utviklingen av psykiske symptomer og lidelser? Og ikke minst: hvilke årsaksfaktorer ligger bak utviklingen av psykiske problemer og psykisk motstandskraft (resiliens)?For å undersøke dette har dette prosjektet fulgt 7 nasjonale kohorter av tvillinger født i Norge, med data på flere måletidspunkter. Tvillinger er viktige fordi de gjør det mulig å studere effekten av miljømessige forhold med kontroll for effekten av gener på de samme forholdene.
Da studien startet i 2006 var tvillingene mellom 12-18 år. Familier som ønsket å delta besvarte et omfattende spørreskjema med spørsmål om psykiske styrker, plager, ressurser og belastninger i livet. Både tvillingene selv og deres foreldre ble invitert til å svare. Etter at tvillingene fylte 18 år ble de intervjuet om psykiske symptomer og lidelser, traumatiske hendelser gjennom oppveksten, samt styrker og ressurser både i dem selv og i omgivelsene.
Mål
Formålet med dette forskningsprosjektet er å forstå årsakene til forskjeller i ungdoms motstandskraft mot ulike belastninger i livet. Denne kunnskapen er viktig for å forstå hvordan vi mennesker fungerer i møte med utfordringer i livet, og for å kunne lage bedre tiltak for de som trenger hjelp.
Resultater
Prosjektet har publisert flere vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter. Selv om datainnsamlingen nylig ble avsluttet, har publiseringen pågått kontinuerlig. I tillegg til forskningsartikler har tre doktorgrader og ett post doc-stipend blitt tildelt som et resultat av prosjektet. En doktorand fra prosjektet ble tildelt Kongens gullmedalje for beste avhandling i 2023, samt Norsk Psykologforenings pris for årets beste doktorgrad innenfor psykologi. Prosjektets medarbeidere har også bidratt med kunnskapsdeling gjennom intervjuer og andre medieopptredener.
Noen sentrale funn fra prosjektet:
• Symptomer på ulike psykiske lidelser, som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og rusmisbruk, opptrer ofte sammen (komorbiditet) i ungdomstiden. Det er hovedsakelig felles genetikk som påvirker samvariasjonen av psykiske symptomer både samtidig og over tid, mens miljøfaktorer ser ut til å ha lokal og kortvarig innvirkning.
• Ungdommens opplevelse av stressende livshendelser og potensielt traumatiske hendelser er i stor grad også genetisk påvirket. Det samme gjelder belastningen ved å oppleve ensomhet i tenårene. Våre funn viser hovedsakelig felles genetikk som årsak til sammenhengen mellom livshendelser og psykiske vansker.
• Resiliens er et personlighetstrekk, og forskjeller mellom mennesker i motstandskraft er i stor grad påvirket av genetiske forskjeller. Dette er viktig kunnskap for å utvikle forebyggende tiltak basert på å styrke denne egenskapen.
• Andre personlige egenskaper som ofte anses som beskyttelsesfaktorer, for eksempel opplevelsen av mening og sammenheng (sense of coherence), mestringstro (self efficacy) og livstilfredshet, har også betydelige arvelige innslag. Våre funn motsier teorier om at disse egenskapene primært er lært eller ervervet.
Bakgrunn
Prosjektet har siden 2014 i sin helhet vært drevet ved Psykologisk institutt ved UiO, etter oppstart og datainnsamling ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør).
Prosjektets kliniske utgangspunkt var å gi et bedre forskningsmessig kunnskapsgrunnlag for satsning på resiliens og mestring som innsatsfaktorer for forebyggende psykisk helsearbeid. For å kunne gjøre dette valgte man å studere de grunnleggende årsaksmekanismene bak forskjeller i ungdoms motstandskraft mot ulike belastninger i livet.
Tidligere forskning hadde påvist både samtidige og longitudinelle sammenhenger mellom stressende livshendelser og traumatiske hendelser og utvikling av psykiske symptomer og lidelser. Det var dokumentert tilsvarende sammenhenger mellom god psykisk helse og individuelle personlighetsegenskaper som resiliens, sense of coherence, mestring og mestringstro. I tillegg fantes det studier som tydet på at slike personlighetsmessige ressurser kunne fungere som buffere (moderatorer), eller beskyttelsesfaktorer, mot utvikling av psykiske vansker hos mennesker som hadde opplevd stressende livshendelser og traumer gjennom ungdomsårene. Det manglet imidlertid studier som var genetisk informative. De observerte sammenhengene kunne altså være forårsaket av bakenforliggende årsaker. Det vil si at for å studere effekten av miljømessige faktorer må man kontrollere for effekten som gener har på de samme faktorene og sammenhengene.
Metoden som ble valgt var et klassisk tvillingdesign med eneggede og toeggede tvillinger oppvokst i samme familie. Ved å følge disse tvillingene over tid, kan man estimere hvor mye av likheter og forskjeller i utviklingen som skyldes gener og hvor mye som skyldes familiemiljøet eller andre miljømessige hendelser unike for hver tvilling.
Finansiering
- Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom flere prosjekttildelinger.
- Psykologisk institutt har finansiert en doktorgradsstipendiat og infrastruktur.
- Stiftelsen Dam via Rådet for psykisk helse finansierer en postdoc-stilling, se delprosjekt: ‘Ung og litt psyk’ - Virksomme beskyttelsesfaktorer - Psykologisk institutt (PSI) (uio.no)
- RBUP Øst og Sør har bidratt med støtte til datainnsamling.
Samarbeid
Følgende forskere er nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere med prosjektet:
- Nikolai Olavi Czajkowski - Psykologisk institutt (PSI) (uio.no)
- Eivind Ystrøm
- Espen Moen Eilertsen
- Kees-Jan Kan (University of Amsterdam)
- Monika Aldona Waszczuk (Stony Brook University, New York)
- Cristian Kandler (Medical School, Berlin)
- Rainer Riemann (University of Beilefeld)
- Thalia C. Eley (King's College, London)
- René Mõttus (University of Edinburgh)
- Marthe Rump (University of Bremen)
Utstyr
Datainnsamling foregikk via Sentio som databehandler
Data fra prosjektet er lagret i TSD.