Elisabeth: [00:00:00] Jeg begynte virkelig å tenke over alt jeg sa og alt jeg gjorde. Og der begynner vel kanskje også den her litt forvirringa også.
Maria: [00:00:08] Det å også være ved siden av at han slo meg. Det er at han likte å ødelegge ting og knuse det i biter. Mine ting.
Madeleine: [00:00:18] Vold i nære relasjoner er et stort helseproblem og kan kalles for en global pandemi. Likevel snakkes det ikke nok om. I denne podkasten vil jeg fortelle historier om partnervold gjennom åtte anonymiserte menneskers erfaringer. Jeg har selv jobbet med denne tematikken i mange år gjennom å undersøke min egen familiehistorie og gjennom mitt arbeid som journalist. Og det er viktig for meg at vi vet hva vi snakker om når vi snakker om vold. Hva som er vold. Hvor vanlig volden er, hvor lenge den sitter i og at det er mange der ute som vil hjelpe. Dette er en podkast om vold og overlevelse. Mitt navn er Madeleine Schultz. En kort advarsel. Noen av beskrivelsene kan være vanskelig å lytte til. Vi har unnlatt å ta med de groveste fysiske voldsbeskrivelsene i denne podkasten, men de historiene vi skal fortelle handler altså om flere former for vold.
Mona Iren Hauge: [00:01:21] Det er jo et et begrep som har kommet veldig inn i folketale.
Madeleine: [00:01:27] Mona Iren Hauge er forsker i psykologi og dekan ved fakultetet for sosialfag ved VID vitenskapelig høyskole. Og hun har jobbet i mange år med å forske på volden i nære relasjoner og hvis du lurer på hva det egentlig innebærer så har hun svar.
Mona Iren Hauge: [00:01:44] Vold i nære relasjoner det handler jo om å bli utsatt for vold fra en eller flere som du har rundt deg, som betyr mye for deg. Og det kan være en person som du har sterke følelser for, som du er glad i, som du har tillit til og som du deler ansvar med for eksempel for barn. Så den der nære relasjonen. Det er jo en man ofte vil være glad i eller en du har et avhengighetsforhold til. Vi tenker veldig ofte at vold er den fysiske volden, men vold er mer enn det. All vold vil også være psykisk vold. Det å bli utsatt for fysisk vold er veldig skremmende, det gjør deg redd og usikker og vil involvere også det emosjonelle. Men det er også måter å bli utsatt for vold hvor det ikke forekommer fysiske slag, hvor det kan være trusler om hva som kan skje hvis du ikke gjør det den andre personen ønsker. Det kan være trusler som knytter ham til barn, hva som vil skje med barna, med økonomi, med bolig, med venner og nettverk. Så vold er ganske sammensatt.
Madeleine: [00:03:05] Det er vanskelig å måle akkurat hvor mange mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner, men Nasjonalt kunnskapssenter for stress og traumatiske lidelser jobber akkurat nå med en ny omfangsstudie av volden i Norge. I den siste omfangsstudien vi har fra 2013 så kommer det frem at rundt 16 prosent av befolkningen, både kvinner og menn, har opplevd mindre alvorlig vold, mens det er 8 prosent kvinner og 2 prosent menn som har opplevd alvorlig vold fra partner. Går det an å beskytte seg fra å havne i en voldelig relasjon? I denne episoden skal du få høre historiene til to kvinner, Elisabeth og Maria, og om de røde flaggene som noen ganger viser seg i et voldelig forhold.
Elisabeth: [00:03:56] Vi møttes høsten 2003 på et utested. Jeg hadde egentlig ikke tanken at jeg skulle møte noen, jeg var på et veldig bra sted i livet. Jeg hadde fullført utdanning, hadde vært aleine med et barn. Allikevel, jeg følte at jeg hadde livet på stell. Jeg hadde fått meg en bra jobb, jeg hadde kjøpt leilighet. Og jeg var fremdeles ung og tenkte at livet, jeg hadde opplevd noen litt vanskelige ting i livet, men jeg var full av optimisme og ung og tenkte at livet har noe bra i bakhånd til meg også. Så møter jeg og en venninne av meg som var ute, vi møtte en guttegjeng og spør om det var ledig ved bordet der og så fikk vi sette oss ned og sånn kom vi i snakk.
Madeleine: [00:04:43] Elisabeth ble kjapt betatt.
Elisabeth: [00:04:45] Han var egentlig veldig sånn fin type som var interessert, som spurte om ting som var viktig for meg. Han spurte meg hvordan det var å være aleine med det barnet. Han roste meg: "Så flink du har vært" og sånne ting som egentlig ingen andre har sagt til meg. Snakket veldig mye om barna sine. Tiltalte meg veldig at han var så engasjert i dem.
Madeleine: [00:05:11] De fortsatte å holde kontakt og det tok ikke så lang tid før Elisabeth og denne mannen her begynte å treffe hverandre ganske ofte.
Elisabeth: [00:05:20] Det forholdet ble jo egentlig veldig raskt intenst og han var veldig god på å si de rette tingene uten å være pompøs, eller at han prøvde å imponere meg på noen måte. Han fremsto ikke sånn han var bare så veldig fin. Og kom på jobben min bare fordi han måtte se meg. Sendte blomster til meg på jobben. Ga meg en type oppmerksomhet som var bare sånn «oi!». Jeg følte at det vi hadde der og da var helt unikt og spesielt. Uten å ta med fortsettelsen, så var akkurat denne starten det beste jeg har opplevd i hele mitt liv. Det er helt fantastisk å være nyforelska sammen med sånne typer mennesker. Det er jo det som også gjør det veldig skummelt.
Madeleine: [00:06:12] Når Elizabeth ser tilbake på begynnelsen så ser hun jo at det var ting som skurret allerede da.
Elisabeth: [00:06:20] Jeg var invitert på middag til han. Det var kanskje date nummer to. Vi hadde vært ute èn gang og så bad han meg på middag hjem. Han er veldig flink å lage mat, tre retters, vin og alt var veldig fin og koselig. Og så sier han i all sin vennlighet, fordi jeg hadde på meg en ring, "den ringen der betyr mye for deg, eller?" "Nei - ja, kanskje litt. Jeg har jo arvet den da. Så etter mormora mi, hun er dø. Ja, jeg likte egentlig alltid å se på den ringen til mormor og synes den er så fin. Hvordan det?" "Nei, jeg er ikke så veldig glad i gull, skjønner du." Og så ble jeg sånn oi og tenkte hvorfor sier han det, det var litt sånn rart. Men det er jo egentlig ikke en sånn frekk ting sånn der og da. Det var bare litt sånn rar ting å kommentere.
Madeleine: [00:07:29] Litt etter litt og nesten helt umerkelig så begynte Elisabeth å tilpasse seg.
Elisabeth: [00:07:34] Ja, jeg begynte å vurdere hva jeg sa. Når jeg kom på middag til han neste gang så hadde jeg ikke tatt på med den ringen igjen. Sånne små bitte små egentlig ubetydelige ting, kanskje. Men det var det som er med dette her og det derfor du plutselig sitter i det og.
Madeleine: [00:07:54] 'Som å koke en frosk' er det et uttrykk som heter. Når man varmer opp vannet frosken ligger i så gradvis at den ikke vil merke det før det er for seint.
Elisabeth: [00:08:03] Og så begynner han å fortelle litt sånn om sin lidelseshistorie fra det forrige forholdet om hvor vanskelig han hadde hatt det der. Sånn at han var så glad for at han møtt meg fordi han synes han fortjente å være lykkelig nå. Og jeg var en person som kunne gjøre han lykkelig. Og med det så begynte sånt ansvar nesten å bli lagt over på meg.
Madeleine: [00:08:2] Elisabeth utviklet en stor respekt og sympati for mannen hun hadde forelsket seg i. Kanskje var det også det som gjorde at det ble lettere for ham å flytte på grensene hennes.
Elisabeth: [00:08:37] Det her var jo en mann som la veldig mye av sin livs lykke i bestemte former for sex. Og han begynte ganske tidlig å presentere det for meg. Og så var jeg ærlig og sa at det her er ukjent, jeg er uerfaren. Mens jeg tenkte at hvor ille kan det være liksom, litt artig sammen med rette mannen. Det kan man jo gå med på. Og når du på en måte gir litt på den fronten der og så ser du den der lykken hos han og hvor høyt han elsker meg og verdsetter meg. Det gjør at du får litt sånn "oi! Det er dette som skal til for da er du jo kjempe forelska. På det tidspunktet i starten av forholdet da han lanserte at naken hud og vanlig berøring er ikke det som er det mest fascinerende i min verden, jeg liker litt annet. Så kunne jeg ikke på det tidspunktet forestille meg at han skulle stå for liksom de største krenkelsene og ydmykelsene på det mest private, intime området som finnes.
Madeleine: [00:10:01] Mannen Elisabeth nå var i et forhold med trengte ikke å bruke fysisk vold for å skremme og kue henne.
Elisabeth: [00:10:07] Han er en person som i utgangspunktet har et veldig tydelig kroppsspråk. Det er veldig lett å se når han er irritabel, eller sint, eller kald, avvisende, full av forakt. Alle de tingene der er veldig lett å se på han. Han blir veldig sint. Han blir sint i hele kroppen og går ikke av veien for å slå den knyttneven i bordet eller i veggen rett over hodet mitt. Han har aldri slått meg fysisk, men av og til når den knyttneven kom rett over hodet ditt så kunne det nesten ha vært lettere hvis den traff meg for da hadde det vært noe forløsende ved det på et vis. Det var ikke alltid at han sa ting, men han endret humør i forhold til ting som skjedde eller ting jeg sa som gjorde at jeg begynte å bli veldig forvirret og veldig utrygg. Jeg begynte virkelig å tenke over alt jeg sa og alt jeg gjorde og der begynte kanskje også den forvirringen at det hadde vært mye lettere hvis jeg bare kunne forstå hvordan han hadde det. Og hva han trengte.
Madeleine: [00:11:22] Elisabeth sitter rett foran meg på en videolink. Hun kunne vært en hvilken som helst norsk kvinne i midten av livet. Tid og sted eller flaks og uflaks det er lite annet som skiller meg fra henne. Volden kan ta flere former, som for eksempel fysisk vold, psykisk vold, seksuelle overgrep, latent vold, omsorgssvikt, økonomisk overgrep, materielle overgrep, digital vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress og professor ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen Margunn Bjørnholt. Hun har jobbet med denne tematikken i mange år og har gjort seg opp noen tanker om hvordan man bør forstå volden.
Margunn Bjørnholt: [00:12:13] Det er viktig at vi beveger oss bort fra en sånn forståelse av volden som at det handler om enkelthendelser fordi det er akkurat det at det er en form for altomfattende tvangssituasjon hvor det kan være ulike konkrete uttrykk for den situasjonen. Det kan være fysisk vold også og ikke minst seksuell vold og andre elementer som man kan se på enkeltvis. Men det er jo det at alle disse tingene kan være en del av et repertoar.
Madeleine: [00:12:56] Et regime av vold. Det er også det politiet leter etter når de i dag skal etterforske disse sakene. Et voldsregime eller en voldssyklus om du vil kan være fysisk, men den må ikke alltid være det. Det å bryte ned et annet menneske, det kan man også gjøre gjennom psykisk manipulasjon, kontroll, truende adferd og konsekvent nedsettende ordbruk.
Margunn Bjørnholt: [00:13:18] Jeg tenker kanskje det beste er å sammenligne det med en gisselsituasjon. Det er et angrep på personens integritet som et eget menneske, på friheten, på retten til å være seg selv, til å ha sine egne tanker, meninger, og seksualitet, leve og være et eget menneske. Voldsutøveren tar kontroll og på ulike måter sørger for at man undergraves og undermineres. Mange slutter å tro at de opplever det de gjør fordi det er manipulering. Det som på engelsk kalles for "gaslighting", og dette er teknikker som brukes hvor man begynner å tvile på det man selv opplever fordi man blir fortalt at det er det motsatte; at det er du som er gal, du som misforstår, at dette er kjærlighet. Det vi har er et veldig åpent forhold og når det er kjærlighet så skal vi alle vite alt om hverandre. Derfor skal jeg ha tilgang på alle dine konti på sosiale medier, [tilgang] til din bankkonto. Og du skal ikke gå alene på do eller inn i dusjen skal du ikke gå alene. Når man blir angrepet på så mange fronter at man bli underminert som en egen person og begynner å kanskje tvile på sin egen virkelighetsoppfattelse og lurer på om det er en selv som er gal.
Madeleine: [00:14:53] Det er en skremmende tanke at man så lett kan havne i klørne på et annet menneskets kontroll over deg. Men når vi er forelska så blir vi kanskje også mindre kritiske. Grethe Nordhelle har jobbet som advokat i en del år før hun utdannet seg som psykolog og med begge de erfaringene i baklomma har hun både skrevet bøker om og jobbet med konflikthåndtering og manipulasjon. Og selv om det er vanskelig å oppdage disse menneskene så finnes det i følge Grete likevel noen røde flagg.
Grethe Nordhelle: [00:15:23] Ett rødt flagg er når noen blir ekstra hyggelige og som blir litt vel mye. «Det er for godt til å være sant» er det et ordtak som heter og det er det faktisk. Det er for godt til å være sant når det blir, ikke alltid, men veldig ofte, når noen blir veldig på, blir veldig aktive, veldig positive, veldig sjarmerende så bør vi egentlig sette litt på bremseklossene.
Madeleine: [00:15:51] Det er ikke så lett kanskje og sett på bremseklosser for en person som også kan få deg til å føle deg helt spesiell.
Grethe Nordhelle: [00:15:58] Det som er "hemmeligheten" for en manipulator det er jo at de bereder grunnen og det er alt dette her hvor de enten fremstiller seg selv som fantastiske eller de sier at du var fantastisk. Og de bruker ganske mye tid og energi på den fasen der fordi at når du har fått tillit til den personen, fordi de bygger tillit. Når du har fått tillit så slutter du å ha oppe garden din, vakten din, da begynner du å slappe av og da tar du for god fisk alt som blir sagt og gjort.
Madeleine: [00:16:32] Hvem av oss går egentlig rundt med garden oppe hele tiden.
Grethe Nordhelle: [00:16:36] Så egentlig så er det veldig vanskelig å gjennomskue på kort sikt at det er noe annet bak, at dette ikke er ekte. Og vi er jo ikke helt totalt skjerpet for å forstå og noen gang så tar det lang tid. Jo mer vi å sammen med noen jo bedre kjent blir vi med dem, så jo mer begynner vi å se andre sider og det blir vanskelig å opprettholde det spillet hele tiden da begynner det å slå sprekker. Så det er når disse sprekkene kommer eller det begynner å murre litt det er da vi ikke må skyve bort den murringen, men virkelig ta den inn og kjenne på den.
Madeleine: [00:17:16] Det er viktig å si at det finnes nyanser her. Ikke all manipulasjon er vold. Nordhelle skiller også mellom hverdagsmanipulasjonen og den skadelige manipulasjonen.
Grethe Nordhelle: [00:17:25] Så hvis du har med deg barn i en butikk som da veldig interesserte i et eller annet også har de oppmerksomheten sin der og så begynner du å si; "men se bort på der da", det er en avledningsmanøver, det en klassisk manipulasjons strategi. Dette driver vi med alle sammen, men det jeg er mest opptatt av det er jo den skadelige manipulasjonen. Det betyr at da er det ikke situasjonen som gjør at vi manipulerer, men vi har det med oss i vår personlighetskarakter og leter etter mennesker vi kan bruke og manipulere dem for å bruke dem til våre formål.
Madeleine: [00:18:02] Men selv når du har garden oppe helt fra begynnelsen av så kan det være vanskelig å slippe unna voldelig adferd. Maria er en kvinne som er litt yngre enn Elisabeth og som kom til Norge for en del år siden som student fra et land lenger sør i Europa. Av sikkerhetsgrunner er stemmen til Maria fordreid for gi ekstra anonymitet.
Maria: [00:18:26] Det som jeg husker er da vi møttes for første gang. Han virket kald og uinteressert. Det som jeg husker fra den kvelden er at jeg hadde en indre følelse av at han var ekkel. Det var noe som jeg ikke likte i det første møtet med ham.
Madeleine: [00:18:50] Selv om hun hadde en dårlig magefølelse så ble ikke Maria helt kvitt denne fyren.
Maria: [00:18:56] En kveld flere dager etter traff vi hverandre. Så trengte jeg å fikse noen lyd-ting, hvor han tilbød seg å hjelpe meg. Så kom han en kveld og fiksa det. Og så plutselig sa han "Ja, nå er det for sent. Nå kan jeg bare overnatte her.» Så sa jeg "nei, det kan du ikke", så jeg husker jeg åpnet døra og så ble han satt ut. Så gikk han den gangen. Så kom han en annen gang og sa at han skal bli der og jeg kan kaste han ut, men han blir der. Så ble han igjen og så skjedde det at vi lå sammen. Jeg søkte jobb på den tiden så jeg dro og søkte jobb rundt omkring. Leverte søknader. Og så begynte han plutselig å skrive lange meldinger om at det var den beste sexen han har hatt og at han gleder seg å treffe meg igjen. Så det var ganske intenst det her. Vi så hverandre hver eneste dag, han skrev hele tida. Han skrev at han aldri har hatt en sånn dame som meg og at han begynner å bli forelska og han vet ikke hva som skjer og han klarer ikke å vente at jeg kommer hjem og sånne ting.
Madeleine: [00:20:46] Jo mer Maria vikles inn i forholdet jo tydeligere blir hans mørke side.
Maria: [00:20:52] Kanskje to måneder etter, begynte han å være sjalu. Da fikk jeg jobb og han var først misunnelig at jeg har fått jobb fordi det er veldig rart at jeg kommer fra et annet sted og får jobb her. Så begynte han å sjekke klærne mine da jeg kom fra jobb. Så han sjekka genserne og begynte å lukte på alt og spørre meg hvor jeg hadde vært.
Madeleine: [00:21:24] Denne mannen brukte altså Marias bakgrunn fra et annet land mot henne som en del av den psykologiske nedbrytingen.
Maria: [00:21:31] Han pleide å si at jeg kommer fra et "jungelland" og stakkars vi. Vi har sikkert ikke fått noen utdanning, og den utdanningen der er så dårlig. Og alt der er dårlig og vi har ikke lært noe. Vi er bare dumme og så videre. Så jeg pleide å spørre han "Ja, men har du vært der og reist dit?" Nei, det har han ikke, men man ser det i media. Alle er idioter og stjeler jobbene til han og andre.
Madeleine: [00:22:08] Ganske raskt etter at de ble sammen så ble kjæresten hennes også fysisk voldelig og ikke bare mot henne.
Maria: [00:22:15] Det som også var i tillegg til at han slo meg, det var at kan likte å ødelegge ting. Det ga ham et eller annet. Han gjorde masse ting, knuste i biter mine ting og klær. Når vi var på ferie, når han klikket, da skulle han ta kniv og skjære i alle skoene mine og gensere og ødelegge all klærne jeg hadde.
Madeleine: [00:22:46] Ved flere anledninger endte Maria opp med omfattende fysiske skader. Hun ble oppfordret av en venn til å anmelde, men hun turte ikke for hun var redd for at det skulle skade hennes sjanser til å bli værende i Norge og jobbe. En kveld ble hun banket opp og ble liggende i oppgangen av en bygård.
Maria: [00:23:05] Jeg har tenkt mange ganger på det. Det var ingen den kvelden som kom ut. Den kvelden fikk jeg masse, masse blåmerker. Det rant nesten blod. Han var en stor mann, for å sparke meg i ribbein og kaste meg ned trappa. Det var ingen som kom fortsatt.
Madeleine: [00:23:34] Maria kom seg til slutt ut av forholdet. Hun gikk til politiet og fikk beskyttelse. Men de psykiske arrene de lever hun fortsatt videre med den dag i dag. Og noe av det vondeste for henne er å tenke på alle de årene som hun har kastet bort på denne mannen. År som skulle ha gått med på å stifte familie. Også for Elisabeth tok det tid å komme seg ut. I neste episode skal vi få høre mer om hvordan det gikk med den prosessen. Også skal du få møte Anne og jeg skal prøve å gi deg et svar på et veldig vanlig spørsmål, «Hvorfor går hun bare ikke?»
[00:24:14] Er du utsatt for eller kjenner du noen som er utsatt for vold i nære relasjoner? Sjekk ut dinutvei.no. Ring ditt kommunale krisesenter eller VO-linjen på 116006. Denne podkasten er produsert eksklusivt av Filt for Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Norske Kvinners Sanitetsforening. Research, manus og klipp ved meg, Madeleine Schultz. Produsent er Anne Gerd Grimsby Haarr og co-produsent er Ida Pallin Bostadløkken. Prosjektledere hos UiO er Joyce Antonia Ojokojo og Beate Seibt som også er ansvarlig utgiver. Takk til alle kilder som har delt sine historier og fagpersoner for å bidra med sin kunnskap. Podkasten er støttet av Stiftelsen Dam.