Sebastian: [00:00:00] I worked, and the money was sent directly to his account, and I started to receive like a monthly allowance.
Michelle: [00:00:14] and I am in a position of saying to myself, so I was only safe with him. Without him, I'm not safe.
Madeleine: [00:00:24] Vold i nære relasjoner er et stort helseproblem og kan kalles for en global pandemi. Likevel snakkes det ikke nok om. I denne podkasten vil jeg fortelle historier om partnervold gjennom åtte anonymiserte menneskers erfaringer. Jeg har selv jobbet med denne tematikken i mange år gjennom å undersøke min egen familiehistorie og gjennom mitt arbeid som journalist. Og det er viktig for meg at vi vet hva vi snakker om når vi snakker om vold. Hva som er vold. Hvor vanlig volden er, hvor lenge den sitter i og at det er mange der ute som vil hjelpe. Dette er en podkast om vold og overlevelse. Mitt navn er Madeleine Schultz. En kort advarsel. Noen av beskrivelsene kan være vanskelig å lytte til. Vi har unnlatt å ta med de groveste fysiske voldsbeskrivelsene i denne podkasten, men de historiene vi skal fortelle handler altså om flere former for vold.
Madeleine: [00:01:28] I denne episoden skal jeg undersøke noe som mange glemmer i samtalen om vold, nemlig at vi i ulik grad er sårbare for å havne i en voldelig relasjon. Det kan være seksuell identitet, språk barrierer, fattigdom, alder eller funksjonsnedsettelser. Seinere skal du få høre historiene til Sebastian og Michelle, men først så skal vi en tur innom lovens lange arm. Hanne Finanger, hun er politioverbetjent og prosjektleder ved RISK, altså risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner ved Stovner politistasjon i Oslo. Hanne hun har vært med dette arbeidet i flere år og hun forklarer hva som skjer om du melder fra til dem om vold i nære relasjoner.
Hanne Finanger: [00:02:24] Det første som regel skjer er jo at politiet ønsker å få vite litt om hva er det som har skjedd, hva er det du vil ha hjelp til, hvordan kan vi hjelpe deg. Til å begynne med så er det egentlig helt sånn: trenger du hjelp?, skal du på krisesenter?, trenger du legevakt?, at man begynner litt der. Og neste steg er jo da at man trenger en forklaring. Vi har i stor grad sluttet å spørre «ja, vil du anmelde?». Akkurat det spørsmål om tiltale og straff den får påtale juristene hos oss ta. Også handler det mye om å få en forklaring på hva slags situasjon er det det den utsatte lever i og hva er det vi kan gjøre. I Oslo så er det jo sånn at vi jobber veldig tett både et forebyggende spor og et straffesaksspor. Noen fokuserer da mye på om dette skal bli en stor etterforskning. Men så har vi en annen avdeling som jobber mye mer konkret på hva er faren her; er det stor risiko for gjentatt vold, er det noen beskyttelsestiltak vi kan sette i verk, er det langsiktig forebyggende tiltak. Og så vil man få hjelp og støtte til litt andre deler eller andre problemer man gjerne har i en sånn situasjon.
Madeleine: [00:03:41] Nå er det sånn at Hanne kun jobber for Oslo politidistrikt og svarer derfor også bare på vegne av arbeidet der. Men i Oslo og på Stovner politistasjon spesielt så har det skjedd ganske mye de siste årene.
Hanne Finanger: [00:03:55] Jeg vil trekke frem fra 2006 så skjedde det jo en ganske så stor endring når det gjaldt det juridiske hos oss og det har lagt i Norge. Det var på bakgrunn av en NOU som kom. Da vi fikk faktisk et slags nytt innhold i paragrafen vår, i straffelovens paragraf 2.19. Og det handler om at vi da fikk anledning til å se på volden som en sammensatt, litt mer kompleks situasjon der man han snakker om et regime av vold og ikke enkelthendelser. Og det var på mange måter starten på det arbeidet som har vært de siste 15-20 årene på å forstå voldens mekanismer og fenomen i en helt annen grad og få muligheten til å både pådømme og ettergå dette sånn fra politiets ståsted. Og da fikk vi jo ikke bare den nye straffeparagrafen, men vi har på en måte fått både en innskjerping i avvergeplikten som ansvarliggjør alle og enhver, hvem du nå enn er, profesjonell eller ikke i forhold til å varsle fra og å si ifra hvis man vet om sånne forhold. Vi har fått en økt grad av bruk av omvendt voldsalarm, offentlig påtale, enda strengere strafferamme i 2015 med ny straffelov. Da fikk vi 15 års straff for de groveste tilfellene. Vi fikk også et ganske markant fokus på dette beskyttelsesansvaret som også politiet har i disse sakene som kom fra rundt 2013 - 2015 med en tydelighet på at vi skal gjøre gode vurderinger av risiko og sårbarhet for voldsutsatte.
Madeleine: [00:05:45] Det er ikke lenger sånn at politiet som møter voldsutsatte kun driver med etterforskning. De må gjøre det også, men en god del av arbeidet deres i dag er forebyggende.
Hanne Finanger: [00:05:57] Når en som er utsatt for vold også kommer til politiet så er det ikke bare vi som ønsker en forklaring fra den voldsutsatte. Vi er jo også veldig opptatt av å gi dem informasjon om både rettigheter og muligheter og hjelpetiltak. Og da er det jo sånn at vi har både et støttesenter for kriminalitetsutsatte og vi har oss på RISK som gjør mye råd og veiledning. Vi bruker også mye av de offentlige nettsidene våre som dinutvei.no og plikt.no, der det også er en del ulike språkoversettelser for å være sikker på at man når frem med informasjon om de rettighetene man har når man er utsatt for vold i Norge.
Madeleine: [00:06:40] Det er viktig at politiet gjør dette oppsøkende arbeidet. For terskelen for å gå til politiet for å anmelde en som du i mange tilfeller også er glad i, den kan ofte være veldig høyt. Det finnes mange grunner til at det for mange kan være vanskelig å varsle. En av dem kan være alder, både den unge delen av befolkningen, men også den eldre. Det finnes ikke noen sikre tall på hvor mange eldre som opplever vold i nære relasjoner av en partner, av omsorgspersoner eller familie. Men internasjonale studier tyder på at de også er i en sårbar gruppe. Og det kan også være andre årsaker som for eksempel seksuell orientering. Sebastian kom til Norge for noen år siden fra et land i sør. Og historien hans begynner som så mange andres med en forelskelse.
Sebastian: [00:07:38] We met online. I moved to Spain after he came to visit me a couple of times and I moved to Spain to try and see if this relationship worked out. At first it was, I think it was all very good. It was intense. It was like some sort of all or nothing, so it was all. And at first it was very attractive because it felt very romantic and intense.
Madeleine: [00:07:55] Sebastian flyttet inn med kjæresten og fikk seg sin første jobb.
Sebastian: [00:08:00] I worked first a part time job and then a full time job, and the money was sent directly to his account. And I started to receive like a monthly allowance that I could use. After several discussions where he thought that it wasn't safe for me to have my own money.
Madeleine: [00:08:53] Kjæresten tok styringen over inntekten hans og etter det så ble kontrollen sterkere og sterkere.
Sebastian: [00:09:00] This was the start of social media, with MySpace, and then Facebook. And I always liked writing and singing, so for me social media and blogging was a great way to get in contact with more people and to share what I did. But for him it was an opportunity for me to know other people to meet other people online. And he started to shame me about the way that I dressed or the places that I went. And when I showed interest in sex, he shamed me saying that I was for sure not faithful to him because my sexual desire was very high.
Madeleine: [00:10:06] «Gaslighting» kalles det når du manipulerer en annen og får dem til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning. Sebastian hadde blandede følelser fordi kjæresten hadde jo også gode dager hvor han tok vare på ham i et fremmed land. Men da han fikk oppholdstillatelse så endret noe seg.
Sebastian: [00:10.26] He started to become... When for me it was too much, and I thought about leaving the relationship and I got my citizenship and I started to get job offers myself and I was like more integrated socially. When we had a couple of discussions, he threatened to kill himself and actually not only a verbal threat, but to say that he was going to go with a car and crash it against a lamp post. Or he stepped over the windowsill with one leg out a couple of times. Trying to stop me from saying that I was going to leave or from not telling him how I felt.
Madeleine: [00:11:24] Med oppholdstillatelsen stod han tryggere på egne bein. Og så begynte han på en utdannelse i skjul.
Sebastian: [00:11:32] I went to school without telling him. I lied to him because he felt very, very afraid that I would go there and understand him and understand how he was. And also to say to someone, I don't know, waking me up on the situation that he was in.
Madeleine: [00:11:59] Etter hvert så ble det likevel slutt og Sebastian har flyttet hjem til hjemlandet sitt. Men også i hverdagen der, langt unna Norge, ble han forfulgt av kontrollen fra ekskjæresten.
Sebastian: [00:12:11] He went to speak to my father and convinced him that they needed to take care of me because I was very promiscuous. So my parents, who were very reluctant with my sexual identity and that they were trying to be like a “don't ask, don't tell” situation, they made kind of an intervention. So I never had a good relationship with my parents. I know that we love each other, but we belong to a different world. I can say that we love each other, but we don't prefer each other in that sense. And for them, it was very hard to confront me because of this, because they thought I was making a huge fuck up instead of actually saving my life from that.
Madeleine: [00:13:08] I dag er Sebastian I et nytt forhold og har ingen kontakt med ekskjæresten.
Sebastian: [00:13:19] I think that people couldn't believe that me being gay, me being a man and me being proficient in expressing myself in the professional arena. So for people were like, OK, this is not possible, this can't be happening. But somehow people with borderline personality disorder, which in the end was how my ex was diagnosed, are very seductive because they are very intense. For example, sexually, they are very open and wild and is like flowers, trips, gifts, a very intense life that we have been educated to love. It's not that my life is boring right now, but it's predictable and we don't have debts, and we know what is going to happen in Christmas, and we are open with each other and we talk about what we want and what we don't want. It's not perfect, but it's real.
Madeleine: [00:14:32] Det har tatt tid for Sebastian å komme seg fra det stedet han var da han brøt med ekskjæresten sin til det stedet han er i dag.
Sebastian: [00:14:42] I didn't stop loving him then. I couldn't live with the consequences of the things that were happening to me. But it didn't stop loving him, I felt really ungrateful when I left. And even after I left, I thought I was… That it was the wrong decision. There is like a pendulum that goes back and forth. It took a while for the pendulum to stop, but I had these feelings of ambivalence and I wanted to go back to him at first, as crazy as it may sound. But at one point I saw that I could, that I was happier, that my life was much better without him. I don't want this person in my life. But I would like people to know what it is this and that it is not black or white, sometimes it's not like, I mean, I'm out, poof. Now I realized and I'm safe now. It's a very long while. This relationship ate a decade of my life. Taught me a lot because now when people speak about domestic violence, I can connect like right away and I can understand the whole process about it.
Madeleine: [00:16:15] Det finnes lite forskning på vold i nære relasjoner blant LHBTIQ personer i Norge, men noe vet vi. I følge Esra Ummak som forsker på vold i likekjønnede relasjoner ved VID vitenskapelige høyskole så er noe av grunnen til at vi hører lite om denne gruppa at vi ofte har en heteronormativ idé om hvordan volden skal se ut
Esra Ummak: [00:16:42] The general invisibility of IPV (Intimate partner violence) amongst the LGBT population in the public discourse may be partly attributed to heteronormative assumptions on what IPV looks like. That means that most people envision intimate partner violence as a phenomenon between men and women. It's quite binary, and perhaps in a heterosexual relationship where men are often presumed to be active agents of violence. While women are the passive receivers.
Madeleine: [00:17:31] Mange mennesker i den her gruppa har kanskje allerede vokst opp med følelsen av å leve i et utenforskap. De har kanskje opplevd å bli utsatt for psykisk eller fysisk vold på skolen eller i familien som følger av deres seksuelle orientering. Mange har erfaringer av diskriminering eller de bærer på mye skam. Det er alle sammen erfaringer som kan være med på å flytte grenser for ens egen selvverd. Og det kan være spesielt skummelt i det man ender opp i en voldelig relasjon. Ved siden av mangelen på data så ønsker Esra Ummak seg også et større fokus på mental helsehjelp blant gruppen hun forsker på. Hun tror at økt kunnskap kan være en nøkkel.
Esra Ummak: [00:18:13] For the LGBTQ population actually gaining awareness about IPV and support in realizing, defining and challenging the violence they experience in their romantic relationships is a crucial step towards improved health and mental wellbeing.
Madeleine: [00:18:35] Mennesker har forskjellig utgangspunkt i livet som kan gjøre volden i nære relasjoner vanskelig å komme seg ut av og en av dem er å komme hit fra et annet land. Ikke bare er nettverket ditt begrensa, men ofte så er det også vanskelig når du ikke kan språket og må navigere i et system som du ikke forstår. Sånn ble det også for Michelle. Michelle kom til Norge for første gang for nesten ti år siden fra et land sør i Afrika. Der hadde hun jobb og et godt liv og hadde forelsket seg i en norsk mann som hun hadde begynt å drømme om en framtid med
Michelle: [00:19:15] I started coming to Norway in 2012 and before then my ex-husband was actually renting, so we had to work together to see if we could have somewhere to stay before we got married and before I moved here. And that's what we did. So I can say I've been coming to and from for almost 10 years.
Madeleine: [00:19:41] Virkeligheten i Norge ble ganske annerledes enn det Michelle hadde sett for seg. Og hun forsto raskt at mannen hadde andre ideer enn henne om hva hennes rolle her i Norge skulle være.
Michelle: [00:19:54] I just came here and I lived as an African woman; cook, clean, go to work, go to school. But knowing the system and I was shocked actually when I started doing this course that I was going to work with people that have just come to the country. And I'm like, I've been here for more than three years. I finished my hours at the Norwegian course (Norskkurs). How is it that I didn't know what this was, what I was supposed to do and do first for me to know the system, so I would know what I was doing. Look at me. I'm speaking to you in English. I cannot really speak Norwegian because I lived with Norwegians that never taught me their own language. They didn't want me to know the system. I got to know the language at the norskkurs or at work.
Madeleine: [00:20:40] Hun ble isolert og holdt som en slags hushjelp i hjemmet. Han hadde også full kontroll over deres felles økonomi og den lille lønna som hun tjente på en deltidsjobb i Norge gikk rett inn til en konto som han hadde full kontroll på. Men det var først etter at hun brøt ut at hun forsto hvor ille det sto til økonomisk
Michelle: [00:21:03] Later, when I moved out that I started understanding why I wasn't being taught the language and why I was not even being shown around, why I was not even told much. Because it was a fake marriage. After I left the marriage and I started doing my homework, then I realized that my husband was in three million, three million in debt.
Madeleine: [00:21:36] Volden Michelle opplevde var ikke fysisk, den handlet om kontroll, isolasjon og økonomi. Vendepunktet kom da hun fikk en kreftdiagnose. Først da innså hun at forholdene hun levde under var uholdbare og satte helsen hennes i fare. Men veien ut ble mer komplisert enn det hun først hadde sett for seg da hun gikk til NAV for hjelp.
Michelle: [00:22:05] Actually, first, I spoke to NAV because I thought I was going to get help. Then they changed the person was who was handling my case, and it was given to another person who actually said, is part of this, helping women, and he was going to handle my case. I told him my story and then at the end of the day he said to me he wanted to know if I was in the system or not, if I could be helped. At that time, my oppholdstillatelse had expired. I had just renewed. And it took eight months for them to give me a new one. So without the new oppholdstillatelse I was not going to get help anyway. So the first month I came to stay in here, I had paid the first rent and the first month I had just began at work. I wasn't supposed to get paid. I actually had to speak to my boss to give me advanced pay, for me to be able to pay rent. But my advanced pay was not enough. It was three thousand, three thousand kroner short. I applied to NAV, but I couldn't get anything. I tried to borrow from a bank. They say they couldn't help me because I was only working in the summer, I wasn't working full time. So I was stuck. No one to help me. Not even a bus card for me to be able to go to work. And I was running out of food. I don't get it, and I don't understand why the system has to let us down to this extent. Is it because we are foreigners. Is it because, in my situation, I actually thought it was because I'm a black person because I'm experiencing quite a lot that I never thought I would actually go through. I am in a position of saying to myself so I was only safe with him. Without him, I'm not safe.
Madeleine: [00:24:20] Jeg tror det er viktig å alltid prøve å være deg for andre. Men i et land hvor velferdsstaten er en del av ryggraden vår bør vi ikke også ha et bedre svar til mennesker som Michelle og Sebastian. Jeg tror at vi iallfall bør prøve å huske på at vi alle stiller på forskjellige steder ved startstreken i livet og sånn er det også når det kommer til å forebygge vold. Her er forsker Mona Iren Hauge igjen.
Mona Iren Hauge: [00:24:44] Det å bli utsatt for vold det er vanskelig for alle, og det går på tvers av kjønn, det går på tvers av sosioøkonomisk bakgrunn. Så alle kan i utgangspunktet bli utsatt for vold. Det er viktig å ta med seg det inn her at vold er ikke kun noe som rammer noen grupper, men noen betingelser i livet gjør at man kan bli mer utsatt for vold.
Madeleine: [00:25:13] For Sebastian er kontrollregimet han var underlagt for mange år siden over nå. Han har bygd seg opp et nytt liv. Men for Michelle har veien vært lang og hun er helt i begynnelsen av å stable et nytt liv på beina. I neste episode skal vi få høre mer om hennes historie og vi skal også få møte Eva som utviklet et alvorlig rusproblem som følger av volden hun ble utsatt for.
[00:25:38] Er du utsatt for eller kjenner du noen som er utsatt for vold i nære relasjoner? Sjekk ut dinutvei.no. Ring ditt kommunale krisesenter eller VO-linjen på 116006. Denne podkasten er produsert eksklusivt av Filt for Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Norske Kvinners Sanitetsforening. Research, manus og klipp ved meg, Madeleine Schultz. Produsent er Anne Gerd Grimsby Haarr og co-produsent er Ida Pallin Bostadløkken. Prosjektledere hos UiO er Joyce Antonia Ojokojo og Beate Seibt som også er ansvarlig utgiver. Takk til alle kilder som har delt sine historier og fagpersoner for å bidra med sin kunnskap. Podkasten er støttet av Stiftelsen Dam.