Ingrid: [00:00:00] Hele tiden så har jo motivasjonen min vært at barna skal få det trygt og godt og det er ikke deres skyld og det er heller ikke min skyld det er ikke vår skam å bære.
Yvonne Fondenes: [00:00:13] Jeg var konstant på vakt. Ofte redd. Når er det neste gang det smeller hjemme.
Madeleine: [00:00:22] Vold i nære relasjoner er et stort helseproblem og kan kalles for en global pandemi. Likevel snakkes det ikke nok om. I denne podkasten vil jeg fortelle historier om partene vold gjennom åtte anonymiserte menneskers erfaringer. Jeg har selv jobbet med denne tematikken i mange år gjennom å undersøke min egen familiehistorie og gjennom mitt arbeid som journalist. Og det er viktig for meg at vi vet hva vi snakker om når vi snakker om vold. Hva som er vold? Hvor vanlig volden er hvor lenge den sitter i og at det er mange der ute som vil hjelpe. Dette er en podkast om vold og overlevelse. Mitt navn er Madeleine Schultz. En kort advarsel noen er beskrivelsen her kan være vanskelig å lytte til for mennesker som selv har traumatiske erfaringer. Vi har unnlatt å ta med de groveste fysiske volds beskrivelsene i denne podkasten men de historiene vi skal fortelle handler også om flere former for vold.
Madeleine: [00:01:26] I denne episoden skal jeg undersøke hvordan volden i nære relasjoner påvirker barn. Hva innebærer det egentlig å vokse opp med en forelder som er voldelig mot den andre. Først så skal dere få høre hvordan det gikk med Ingrid som jeg introduserte dere for i forrige episode. Det ble ikke til noen rettssak om selve voldsepisodene som Ingrid ble utsatt for, fordi hun var for redd for å la politiet åpne sak. Men hun måtte likevel møte i retten etter hvert for å avgjøre hvem som skulle få omsorg for nettopp barna. Og sånn er det ofte i saker om vold i nære relasjoner der det er barn involvert. selv om det ikke nødvendigvis blir rettsak om volden, så havner omsorgsfordelingen av barna i rettssystemet.
Ingrid: [00:02:25] Jeg husker at jeg møtte opp i retten sammen med advokaten og at det var en følelse av at det var uvirkelig og veldig alvorlig å sitte inne i det rommet. Da hadde det i forkant kommet en sånn sakkyndig rapport der en psykologspesialist som har møtt begge partene og møtt barna snakket med andre rundt barna i skole, barnehage og familievernkontor. Og han, den sakkyndige hadde jo en ganske tydelig tilrådning i sin rapport at det var bekymring rundt hvordan faren ville håndtere barna hvis han ble sint og også hvordan han forholdt seg til meg som mor da
Madeleine: [00:03:15] Rettssaken ble utfordrende for Ingrid.
Ingrid: [00:03:20] Så var rettssaken i gang og vi førte begge våre vitner og avga partsforklaring. Jeg husker før rettssaken at advokaten min sa at det var viktig at jeg ikke fremsto på en måte for sterk, fordi jeg er jo verbal og jeg kan snakke for meg. Men at det var viktig at dommerne ikke opplevde meg som agitert eller aggressiv på noen måte. Og jeg er jo ikke aggressiv, men når du skal stå fortelle om at du har blitt spyttet og lugga og trua, så er det vanskelig å ikke få følelser. Jeg synes jo det var en litt rar beskjed å få, for jeg tenkte at det jeg skal gjøre her inne det er jo bare å fortelle det som har skjedd med meg. Og av en eller annen grunn så forventer man jo at når du forteller det som er sant at du skal bli trodd. Jeg skjønner det, at rettssikkerhetsmessig så må de. De skal undersøke at det stemmer. De må undersøke alt som kommer. Men først og fremst har man kanskje, når du er, ja når du er utsatt for vold da så har du kanskje først og fremst et behov for at de du møter gir deg noe anerkjennelse eller at du blir trodd.
Madeleine: [00:04:09] Det var spesielt én ting hun tenkte mye på før hun valgte å gå til sak.
Ingrid: [00:04:15] En grunn til at det var vanskelig å ta beslutningen om å ta saken til retten er jo det økonomiske. For det koster helt vanvittig mye penger. I hvert fall, hvis du skal ha en god advokat, og og det må du nesten for at du skal sikre at barnas beste og deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Og jeg vil anslå til sammen med de to rundene som har vært i retten så er det vel, og med veldig mye papirer og dokumenter og prosesskriv og mailer og e-poster og rapporter, så er det til sammen kanskje en million kroner. Jeg hadde jo aldri klart å betale til sammen en million kroner til advokat alene. Jeg er ikke spesielt bemidlet. Jeg vet at mange må ta opp på lån eller kredittkortgjeld eller selge leiligheten, selge bilen. Jeg var så heldig at jeg kunne få dette som forskudd på arv. Så det som egentlig skal være penger som kunne komme meg og barna til gode som arv det måtte jeg bruke på rettssak i stedet for.
Madeleine: [00:05:37] Ingrid følte seg likevel heldig som hadde muligheter til å få økonomisk hjelp og hun har mange ganger tenkt på alle dem som ikke har den samme muligheten.
Ingrid: [00:05:47] Retten bestemte jo på tvilende grunnlag at faren skulle ha noe samvær med barna og dessverre på de samværene så ble barna utsatt for emosjonell omsorgssvikt, psykisk vold og veldig grov manipulasjon i så stor grad at barna fikk alvorlige funksjonsfall. Og da tilrådet barnevernet at jeg måtte fremme en ny sak for retten. Men hvis jeg ikke gjorde det og hvis jeg ikke evnet å beskytte barna fra skadelig samvær så ville det i verste fall føre til tiltak mot meg som bostedsforelder. Da måtte jeg gjennom en ny runde i retten.
Madeleine: [00:06:36] Et overslag på de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner som ble gjort i 2012 viser at det faktisk koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. Likevel veit vi for lite om de økonomiske konsekvensene for det enkelte. Her er forsker Margunn Bjørnholt fra Nasjonal Kunnskapssenter igjen.
Margunn Bjørnholt: [00:06:59] En ting som er veldig slående da i de intervjuene med mødrene, det er hvordan veldig mange ser ut til å komme veldig dårlig ut økonomisk. At det bruddet blir veldig dyrt for dem fordi flere går tapende ut av booppgjøret. De får ikke de verdiene som de egentlig har krav på i boet og flere sier at de bare måtte droppe det. Også for å prøve å få det foreldresamarbeidet etterpå til å fungere så kunne de ikke stille for mye krav om å få ut de verdiene de hadde krav på i boet. Og noen opplever at den partneren de prøver å bryte med helt bevisst sørger for at de taper. Altså nekter å betale dem ut, påfører dem felles utgifter som gjør at man taper penger og fortsetter også etter bruddet med å bruke økonomi som en måte å kontrollere på. Dette er ting som er litt vanskelig. Disse tingene de er på en måte subtile for det er ikke så lett å bevise det og at det er systematisk og at det er med vilje sånn at dette får de veldig liten forståelse for at dette er noe problem. Men jeg tenker det er så mange som forteller om akkurat sånne ting at jeg tenker "Ja, dette er et problem". Det er en del av repertoaret. Det er en del av det som gjør at de mødrene blir veldig fattige. De må jo bruke veldig mye penger på rettssaker. Penger som de ikke har fordi mange har blitt syke av volden. Så de er jo på arbeidsavklaringspenger eller på uføretrygd. Så jeg tenker de økonomiske konsekvensene av dette er sannsynligvis veldig store. Vi har ingen forskning i Norge som har undersøkt egentlig det. Disse kostnadene ved volden. Vi har en undersøkelse av kostnadene ved volden, da ser man bare på de pengene man bruker i hjelpeapparatet for å håndtere vold. Jeg tenker det er toppen av isberget.
Madeleine: [00:09:15] Ingrid hadde brukt opp mot en million kroner på sine saker men heldigvis vant hun også frem. Hun endte til slutt opp med å bli tildelt full omsorgsrett.
Ingrid: [00:09:25] Jeg var jo letta over å bli trodd i retten og at både den sakkyndige psykologen trodde på det som jeg fortalte og dommeren. Men jeg syns det var litt tungt å få en dom da på tjue sider hvor ordet vold ikke er nevnt. Det står beskrevet både fysiske og psykiske utfall. Jeg synes det er rart at det at retten ikke kan bruke det å bli lugga og sparka og tatt kvelertak på, sperra inne, spyttet på, det er jo vold. Da burde retten også skrive vold.
Madeleine: [00:10:10] Hun var fri for overleveringene, men verken hun eller barna var helt fri fra volden av den grunn.
Ingrid: [00:10:16] Selv om vi fikk ro fordi vi ikke lenger måtte forholde oss til ham så har det vært veldig tøft og hjelpe barna å prosessere det de har vært utsatt for. Vært veldig mange vanskelige spørsmål, tanker som.. Jeg har måttet nærmest være som en psykolog for barna. Det har vært veldig hardt å stå i.
Madeleine: [00:10:50] Det er vanskelig å skulle finne tid til å bygge opp seg selv igjen når man også plutselig har blitt alenemor og må være støtte for sine egne barn.
Ingrid: [00:10:59] Og mye av den psykiske volden var jo å fortelle meg at jeg var en dårlig mor, at jeg burde sperres inne, at det var synd på barna som hadde ne mor som meg, og at jeg burde være på lukket avdeling. Madeleine: [00:13:10] Ingrid har valgt å være åpen om sine erfaringer med barnehager og med skoler. Men det har kommet med en pris.
Ingrid: [00:13:18] Jeg har veldig lyst å bare få være meg, den mammaen jeg er. Uten at alle skal få vite hva som har skjedd meg og hva som har skjedd oss. Synes det hadde vært deilig å kunne få lov til å, ja, møte lærere, foreldregruppa eller barnehagen uten at man må legge frem papirer, dokumentasjon og brette ut livet sitt. Så det er som en ryggsekk som har vært en tung fordi det er masse stigma bundet til det at en som du er glad i og er sammen med og får barn med gjør vonde ting mot deg. Jeg tenker sånn hvordan klarte jeg det? Hvordan og hvorfor ligger jeg ikke som en grå vaskeklut på gulvet helt utslitt. Men man finner styrke og man klarer de fleste situasjoner når du må. Jeg har jo ikke hatt noe valg og hele tiden så har jo motivasjonen min vært at barna skal få det trygt og godt og det er ikke deres skyld. Og det er heller ikke min skyld. Det er ikke vår skam å bære at dette skjedde med oss.
Madeleine: [00:14:43] Ingrid jobber fortsatt med å bygge opp igjen både seg selv og barna sine. For henne så var rettssakene direkte motivert av behovet for å beskytte barna. Men det kan også være omvendt at behovet for å beskytte barna gjør at man blir i Voldsrelasjonen. Her er Wanja Sæther fra Krisesenteret i Salten og omegn igjen.
Margunn Bjørnholt: [00:15:04] Det er veldig mange mødre som flykta til et krisesenter med barn. Og man skal huske på at over 90 prosent av disse barna der er det da far eller stefar som er voldsutøveren. og det betyr at veldig mange av disse barna har en foreldre på utsiden som har noen foreldrerettigheter. Det er totalt manglende anerkjennelse på at barn som er på krisesentre ikke skal ha samvær. Det veldig fokus på at den pappaen som er på utsida av, nå sier jeg pappa fordi at majoriteten av overgriperne er pappa i disse saker, den pappaen på utsida skal på en måte ha samvær. For det tar ofte ikke lang tid etter at barnet flytter inn på krisesenter før det står en argsint advokat på trappa på vegne av far, billedlig talt da, og forlanger at farskap ha samvær med sine barn. Og krisesenteret har verken myndighet eller mandat til å stoppe samværet. Og mange tror at både barnevernet og politi kan stopp samværet, men det er også en majoritetsmisforståelse. Politiet kan ikke stoppe samvær. Barnevernet kan ikke stoppe samvær. Hvis politiet skal bruke virkemidler som for eksempel kontakt og besøksforbud mot barn, som de før øvrig gjør altfor sjelden, så må de gå til domstolen og få realisert besøksforbudet. og hvis barnevernet Tenk at her er en far som ikke skal ha sitt barn så kan ikke de nekt far å ha kontakt med barnet hvis ikke de overtar omsorgen for barna og da må de gå til fylkesnemnda som jo også en domstol ikke sant. Det er egentlig i Norge bare domstoler som kan stoppe samvær. Jeg tror kanskje folk flest har for stor tillit til både politi og barnevern og tenke at jammen hvis det er en voldsutøvende far så må politiet eller barnevernet kunne gripe inn, men det er ikke så enkelt. Og Det er en viktig grunn til at kvinner ikke forlater sin partner. Det at de har en visshet om at så lenge jeg er hjemme hos han, så får jeg fulgt med og ivaretatt mine barns sikkerhet. Jeg kan gå i mellom som en buffer. Men i de sekundene jeg bor i egen leilighet eller sitt på krisesenteret så skal mine barn være aleine med denne mannen.
Madeleine: [00:17:14] En del forskning viser at det å være vitne til at en forelder slår en annen det er like skadelig som å bli slått selv. Derfor så er det alltid feil å si at volden ikke er skadelig når voldsutøver kun er voldelig mot partner og ikke direkte mot barna. Våren 2021 sto nyhetsanker i TV2 Yvonne Fondenes fram med en kronikk under tittelen Mammas hår er revet ut av hodebunnen. Hun er skam banket av pappa igjen. Barna blir eksperter på å skjule, skriver hun i teksten.
Yvonne Fondenes: [00:17:49] Jeg var konstant på vakt. Ofte redd. Jeg hadde en klump i magen som jeg egentlig bare. Jeg klarer bare å beskrive han som et verkende magesår rett og slett. Det hadde jeg gjennom hele barndommen. Det hadde jo noe med at man hele tiden gikk rundt og engstet seg for "Når er det neste gang det smeller hjemme?". At hun ble utsatt for noe. Jeg skulle gå imellom og jeg skulle passe på, hvis pappa skulle slå så skulle han ikke treffe.
Madeleine: [00:19:14] Fondenes fikk ros for åpenheten etter at hun skrev kronikken og har siden da valgt å dele sin historie flere steder. Hun har måttet bruke tid på å bearbeide Erfaringene fra barndommen.
Yvonne Fondenes: [00:19:28] Jeg lever jo med de konsekvensene av barndommen i dag. Jeg har en masse traumer fra barndommen som jeg bærer på og som preger meg. Jeg tror jeg skulle bli, jeg måtte passere tretti år før jeg skjønte egentlig hvor mye min barndom prega mitt voksne liv. Og det gjorde jeg plutselig med at jeg skjønte at jeg hadde noen voldsomme reaksjonsmønster på ting, som hverdagslige ordinære ting, Der jeg ble fryktelig redd eller fryktelig følelsesmessig sint eller i situasjoner som ikke.. Følelsene hang ikke sammen med den situasjonen jeg stod i. Det kunne være ting som at jeg kunne våkne om natten full av angst og frykt bare fordi at det gikk noen forbi soveromsvinduet mitt en lørdagskveld litt fulle. Eller jeg kunne fryse helt til på en jobbfest og egentlig bare måtte komme meg hjem fordi at mine mannlige kolleger kanskje hadde tatt seg et glass vin for mye. Når jeg fikk sånne reaksjoner der jeg ble redd da det ikke var noen grunn for å være redd. Og det var da jeg skjønte at her er det noe som ikke stemmer.
Yvonne Fondenes: [00:20:58] Så det var da jeg ba om hjelp da. Jeg gikk til psykolog og begynte å grave i disse tingene. At du plutselig skjønner at du bruker mye av ditt voksne liv på, du er mye triggere, du søker trygghet i andre. Jeg fant ut masse Rare ting som jeg gjorde som voksen som egentlig stammer fra overlevelsesmekanismer når jeg var liten. I dag så klarer jeg jo i mye større grad å gjenkjenne disse tiggerne og skjønne når den angsten kommer eller den redsel kommer så kan jeg stoppe opp og se hva er det som skjer rundt meg nå? Og så kan jeg håndtere det. Men det forsvinner ikke helt. Men hvis du jobber med det som jeg har gjort vært heldig og hatt muligheten til å gjøre det. For det er ikke bare bare å få den hjelpen heller. Så kan du, Ja at det preger deg mindre som voksen.
Madeleine: [00:22:07] Volden kan sette dype spor i familier og den kan strekke seg over generasjoner. I neste episode skal jeg treffe Ronja Catrin Larsen som forteller om hvordan det var å vokse opp med ei voldstraumatisert mor. Og jeg skal også snakke med dem som arbeider tett med utøverne av volden. Stemmer det at vold avler vold?
[00:22:31] Er du utsatt for eller kjenner du noen som er utsatt for vold i nære relasjoner? Sjekk ut dinutvei.no. Ring ditt kommunale krisesenter eller VO-linjen på 116006. Denne podkasten er produsert eksklusivt av Filt for Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Norske Kvinners Sanitetsforening. Research, manus og klipp ved meg, Madeleine Schultz. Produsent er Anne Gerd Grimsby Haarr og co-produsent er Ida Pallin Bostadløkken. Prosjektledere hos UiO er Joyce Antonia Ojokojo og Beate Seibt som også er ansvarlig utgiver. Takk til alle kilder som har delt sine historier og fagpersoner for å bidra med sin kunnskap. Podkasten er støttet av Stiftelsen Dam.